Kommentarfeltheltene.

Jula kom tidlig i år: ENDELIG har Per Sandberg fått ministerpost! Og ikke nok med det - regjeringa har blitt pimpa opp. Regjeringen ble tidlig døpt til "den blå-blå" regjeringa. Er den ikke strengt tatt mørkeblå, og nå med et hint av brunt? (Ikke som i innvandrerbrun, liksom. I så fall er Sylvi Listhaug on it!) 

Hver gang det skjer noen forandringer i politikken, får kommentarfeltene nytt liv. I den anledning har jeg plukket ut mine favoritter, samt gitt en vurdering etter hvor autentiske de er (med særlig vekt på sjargong og innhold). 

______________________________________________________________________________

Bidrag nr. 1: "Jaja, så har regjeringa (bra med a-endelse her) skifta igjen. Spiller det noen rolle? En gjeng med uutdanna idioter (takes one to know one?), som bare lyver uansett" - Geir.

Vurdering: Geir er spot on. Det spiller jo ingen rolle hvem som sitter på Stortinget. Ekke noe vits i å lære seg navnene en gang, de forsvinner vel snart på grunn av noen stabbur eller kameraderi. 
______________________________________________________________________________

Bidrag nr. 2: "Ønsker de nye regjerings medlemmene (pluss for særskrivingsfeil) lykke til! Alltid deilig med noen nye fjes. Hu Anniken Haugli ser ut som ei sprek dame, blir spennende å se hva hu kan få til ;) (bra med smiley)" - Bjørn. 

Vurdering: Det er liten tvil om at Bjørn treffer en nerve her. Nordmenn er generelt glad i politiske forandringer. Ved forrige Stortingsvalg var det mange som sa at nei, nå - nå måtte de jaggu stemme Høyre, gitt. Nå var man lei av Arbeiderpartiet og kommunist-Jens. De klarte jo ikke å fylle opp de jævla bassengene en gang. Selv om mange egentlig stemte rødgrønt til vanlig, "hadde det jo vært fint med en forandring" (det er ikke et alternativ å dra til frisøren i stedet, da? Ommøblere leiligheten, begynne å ta trappene i stedet for heisen, prøve en ny stilling med din bedre halvdel?).
______________________________________________________________________________

Bidrag nr. 3: "Hvorfor i helvette (pluss for banning og skrivefeil i ett - det gjør det mer troverdig) skal Listhaug få ansvar for innvandring? Hvorfor ikke gi jobben til Per Sandberg! Den alle faktisk håpa på (alle der, altså). En som faktisk får ting gjort!" - Wenche. 

Vurdering: Dersom man virkelig skal vinne kommentarfeltet (og politiske diskusjoner generelt), er det helt avgjørende å fullstendig utelukke prinsippet om flertall på Stortinget. Som Wenche her er inne på: Dersom Per Sandberg hadde fått ministerposten, kunne han jo lagt ned veto. Og igjen: Husk at politikerne bare lyver uansett. De kan jo tross alt ikke forutse at det de ønsker å fremme av lovforslag, er garantert å få flertall på Stortinget. Men altså, hvor dust hadde det ikke vært med valgkamp, da - om politikerne bare: "Jeg lover, at dersom partiet mitt fremmer et lovforslag - og det får flertall ved en eventuell votering - så blir lovforslaget gjennomført"... Gjeeesp! 

Jeg vil også gi noen trøstende ord til Wenche. Jeg er helt sikker på at Per Sandberg klarer å snike inn litt rasisme som fiskeriminister også. "Vi har oppdaga ein utenlandsk fiskeart på norsk sokkel. Den ska sælvfølgelig itj værra her! Det sku itj forundre mæ om dein kjem fra de syriska gummibåtan". 
______________________________________________________________________________

Bidrag nr. 4: "Jeg stemmer til vanlig SV, men ved neste valg skal jeg stemme taktisk og stemme AP. Orker ikke mer av dette tullet" - Sigbjørn. 

Vurdering: Først og fremst skal det sies at Sigbjørn passer dårlig inn i kommentarfeltgjengen, siden han stemmer SV. Stalin-tilhengere har som kjent ingenting der å gjøre. De kan heller melde seg inn i Blitz, der de hører hjemme. Når det er sagt, har jeg valgt å ta med Sigbjørns hjertesukk likevel, da han fronter en svært logisk, politisk strategi. Sigbjørn er nemlig ikke alene: Det er mange som stemmer såkalt taktisk. Veldig smart - på den måten kan aldri favoritten din vinne. Hva er det de sier i Idol igjen? "Ikke glem å stemme på din favoritt!" (Det rørende er at det sikkert er mange som stemmer med livet som innsats i Idol-finalen, men som ikke orker å løfte hånda ut av Ostepop-posen for å gå til valglokalet). 
______________________________________________________________________________

Bidrag nr. 5: "Nå orker jeg ikke mer. Jeg stemte på Høyre for å fjerne arveavgiften. Det eneste de gjør er å sleike hverandre i ræva (pluss for nydelig bilde)! Selv om de ikke får gjort en dritt" - Sissel. 

Vurdering: Uansett hvem som sitter i regjering, er det helt essensielt å stemme kun ut i fra enkeltsaker. Før i tiden var det mer vanlig å holde seg til ett parti, og man stemte mer ut i fra ideologi (det er fortsatt betydelig forskjell på eksempelvis sosialisme og liberalisme, men DRIT I DET, DA). Etter krigen var spørsmålet hvordan vi skulle bygge opp samfunnet; hvordan vi som fellesskap ville ha det. Nå er det mye morsommere! Nå trenger vi bare å tenke på hva som er best for oss selv! Meg! Enkeltindividet i sentrum! Det er også viktig at man kun leser politiske saker fra én nettavis. Det vil si: Man trenger egentlig bare å lese overskriften, for så å kaste seg over tastaturet. Det siste du skal gjøre, er å sette deg inn i hvordan det politiske systemet fungerer.
______________________________________________________________________________

Bidrag nr. 6: "Vår nye landbruksminister er 31 år! Hva blir det neste? Ansette en som går i barnehagen? (pluss for bruk av humor)" - Hege. 

Vurdering: Først og fremst må jeg si at jeg er litt skuffa over Hege, da jeg ser at hun bor i Norges Ibiza, Østfold - og så vidt meg bekjent er Østfold stolt representant for uttrykket, "Alder er bare et tall". Bortsett fra det, har hun selvfølgelig helt rett. Alder er så klart avgjørende - yrkesstolthet kommer etter mange år i bransjen. Se bare på Trump (og heldigvis kan legen hans fortelle at han skal leve i mange, mange år til). 

Personlig er jeg veldig spent på vår nye landbruksminister. Jon Georg Dale (bare å glemme navnet med det samme) blir presentert på følgende måte: 
"Han kan sjarmere bondeorganisasjonene. Han er en morsom fyr, og han har selvironi til de grader. Han blir nok godt likt" (går det an å være medlem av Frp og ha selvironi samtidig?)

______________________________________________________________________________

Bidrag nr. 7 (min personlige favoritt): "FÅ DE HELVETES ISLAMISTENE UT AV NORGE! OG HVIS DE PÅ DØD OG LIV SKAL VÆRE HER BØR DE VÆFFAL BESTÅ EN NORSK TEST (kan det bli bedre?)" - Roger.

Dom: Dette er min personlige favoritt. Roger treffer blink på både innhold og sjargong, pluss at han følger kommentarfeltlov nummer 1: Drit i hva artikkelen handler om - gå rett på sak og skriv om Islam. Gjerne i caps lock, slik Roger her har gjort.

______________________________________________________________________________

Applaus til alle bidragsyterne, som hver dag gjør kommentarfeltet bedre.

Hvilket bidrag er din favoritt?


Meg når jeg leser kommentarfelt. ❤

Man kan oppnå noe hver eneste dag.

Trykk på bildet for å se det i større format.

Jeg kom over denne kommentaren i kommentarfeltet til en av de mest leste bloggene i Norge. Det inspirerte meg til å skrive dette innlegget. Det er ikke første gang at en blogger blir kritisert. Denne kommentaren er egentlig ikke så ille, sammenlignet med andre kommentarer jeg har sett tidligere. Eller kommentarer jeg selv har fått, for den saks skyld. Det finnes ingen grenser for hva folk tillater seg å skrive til andre mennesker, gjerne bak en anonymitet. I visse tilfeller virker det som om all folkeskikk forsvinner når man sitter bak skjermen sin og skriver på nettet. Det er så enkelt. For man slipper så utrolig lett unna. Mange mener at dersom man benytter seg av ytringsfriheten, må man forvente at også andre gjør det. Men jeg mener at det kommer helt an på hva man skriver. Jeg skal ikke gå mer inn på akkurat det nå. I dette innlegget vil jeg kommentere hva "Diamond" skriver i sin kommentar. Jeg reagerer veldig på hva vedkommende definerer som det å oppnå noe: " Å ha gjort en masteroppgave i fysikk, kommet inn på en berømt musikkskole, vært frivillig i Leger Uten Grenser, eller å ha blitt forfremmet til sjef i et firma etc - DET er å oppnå noe!" Det er selvfølgelig viktig å være ambisiøs. Det er viktig å ha mål og mening i livet, men er det noe jeg misliker, så er det når mennesker lager fasitsvar om grunnleggende faktorer som er helt individuelt fra person til person. Når mennesker lager fasitsvar der veien er smal og det er svært vanskelig å passe inn. "Hva skal du studere? Hva vil du oppnå i livet ditt?". Vi lever i et samfunn der suksess og status er viktig. Men vi lever også i et samfunn der vi stresser, hiver innpå med smertestillende og muskelavslappende medisiner og skriver tusenvis av lister over alt som skal gjøres. Vi lever i et samfunn der vi føler på press og forventninger. Ikke bare hva andre forventer, men hva vi forventer av oss selv. Jeg gjør ingenting om dagen. Jeg har kyssesyken, men bør snart finne meg en jobb. Jeg vet ikke hva jeg vil studere, og mange blir nesten stressa på mine vegne fordi jeg ikke har bestemt meg ennå. Jeg møtte en person for litt siden, som spurte meg om hva jeg skal bli etter hvert. Jeg svarte at min store drøm er å sitte i kassa på Rimi. Jeg svarte dette kun for å teste hva slags reaksjon jeg ville få. Vedkommende bare lo og fortsatte: "Nei, men seriøst..." Jeg gjentok det, og personen ble sittende med et tomt uttrykk; "Er det alt du vil!? Har du ikke større ambisjoner enn det? Skal du ikke gjøre noe litt viktigere? " ... Viktigere? Som om ikke de på Rimi (eller hvilken som helst annen dagligvarebutikk for den saks skyld) gjør en viktig jobb!? Hva skulle vi ha gjort uten dem? Jeg vet ikke hva jeg kommer til å jobbe med, poenget mitt er hvordan altfor mange yrker stadig undervurderes. Som bussjåfører, for eksempel. Og igjen: Hva skulle vi ha gjort uten dem? Vi er helt avhengige av kollektivtransport, og jeg husker godt da det var båtstreik her på Nesodden for et par år siden. Folk ble helt fra seg og følte seg lost.

Jeg møtte en gutt en gang som var flau over å fortelle om yrket sitt. Han er rørlegger. Han var flau fordi resten av familien jobber med "så mye viktigere ting". Faren er ingeniør, moren er lege og begge søsknene hans studerte på universitetet og skulle utdanne seg til økonom og journalist. Jeg forstår godt at det kan være vanskelig å ta en helt annen vei når resten av familien har såkalt høyere utdannelse. Men likevel: Hvorfor har familien hans viktigere yrker enn han? Er det lønna det er snakk om? Jeg mener at vi alle bør yte i samfunnet. At vi alle bidrar til å opprettholde velferdssamfunnet, men det spiller ingen rolle hva slags yrke det er snakk om, så lenge man er lykkelig og trives. At man driver med noe som føles riktig og som man liker å holde på med! Sosial trivsel er grunnleggende for å gjøre en god jobb, og da burde man for all del velge det man har lyst til å drive med. At man gjør sitt beste, tar jobben seriøst og jobber med det man ønsker. Jeg mener at det er å oppnå noe - i aller høyeste grad! Jeg husker på videregående, da vi skulle velge programfag. Lærere la vekt på at vi kunne få poeng dersom vi valgte realfag. At samfunnet trenger elever med realfag. Men samfunnet trenger jo alt av alt! For at samfunnet skal gå rundt trenger vi alt fra postbud til skuespillere. Dersom det å bli forfremmet til å bli sjef i et firma, eller å jobbe frivillig i Leger Uten Grenser er å oppnå noe, vet jeg om mange som "mislykkes", for å si det sånn. Eller som kommer til å "mislykkes". Og det å oppnå noe handler ikke bare om arbeidslivet. Det handler blant annet om hvordan vi har det. Hva vi driver med på fritiden. Hvem vi tilbringer tid sammen med. Hva som gir oss glede. Jeg tror det viktigste er å føle selv at man lykkes. Det er å oppnå noe det!

Anonym

Jeg prøver å overse stygge kommentarer, men her har det skjedd en stor misforståelse: 

Anonym sa..."Jeg må le av deg altså. Kan ikke noe for det, men syntes virkelig du er litt patetisk. Tror faktisk ikke du har så god selvtillit som du skal ha det til. du snakker ikke om annet, og legger ut teite fjortis bilder all the time, for å nettopp få oppmerksomhet og godkjenning av både kjente og ukjente.. Og en annen ting. Alle har egene problemer, og driter vel i om du har lesbisk mor.. Vi lever faktisk i 2008, så tro det eller ei, så er det godtatt aller flest steder. Ikke lag problemer ut av noe som ikke trenger å være det! Også skal du hele tiden fortelle om hvor fantastisk livet er, hvor spesiell du liksom er, og skal komme med teite morsmheter 24/7, og stupide rettnigslinjer for hvordan folk skal leve osv.. Hva får deg til å tro at du vet alt? Ha! Jeg tror du er skada, og at du har skikkelig dårlig selvtillit. Du har så bad selvfølelse at du er helt oppslukt i det, for som sagt, så snakker du ikke om annet. Stakkars han typen din, som må høre på dette tullet hele tiden. Kanskje dere er like, hvem vet. Han kan umulig få frem ett jævla ord, for du har jo meninger om ALT! jaja, fortsett å blogg, og skriv hvor mye du driter i hva jeg mener bla bla bla. Men ikke tro at du forandrer noe i verden, og alt det vi leser på din blogg er allmennvitenskap, som vi har hørt tusen ganger før... ;)" (23. november 2008 20:16).

Kjære Anonym: Det er din fulle rett å mene hva du vil om meg, men jeg er nødt til å rette opp i følgende misforståelse: "Alle har egne problemer, og driter vel i om du har lesbisk mor". Når ble det at jeg har en lesbisk mamma et problem? Det er helt motsatt: Det er takket være mamma at jeg er så spesiell som jeg liksom er. ;-) 

Og, hei - siden du vet alt om å ha god selvtillit: Skriv under fullt navn neste gang.