Because you're worth it!

Kjære landsmenn. Vi er samlet her i dag for å hedre skjønnhetsidealets stadige oppsving, og for å vise vår takknemlighet og kjærlighet, én gang for alle. La oss gjøre som kjønnsrolletradisjonen forventer av oss: Damene først...

Kjære jenter. Janteloven har uoffisielt byttet navn til Jenteloven, så det er kanskje like greit at dere ser identiske ut alle sammen. Dersom dere derimot vil leve litt på kanten, skal dere nok se at litt sminke og en dose slankeprodukter vil gjøre dere penere enn venninna deres. Bare ikke si det høyt eller legg ut bilder av dere selv på Facebook. Dere burde ikke stikke dere for mye frem sånn generelt, egentlig. Hold dere litt i bakgrunnen, fnis på de rette tidspunktene, og for all del: Vær feminine! Som den berømte prikken over i-en kan dere gjerne vrikke litt ekstra på rumpa - og husk: All oppmerksomhet er god oppmerksomhet. Så lenge dere ikke tror dere er noe, da.

Husk alltid på hvor målebåndet ligger - for dere har vel ikke glemt at kroppsidealet er et sugerør, har dere vel? Ulempen med dette idealet er jo at sugerør er hule inni. Så, pass på å sette dere litt inn i krig og fred og sånn i tillegg, så går dere for ”body and brain”-imaget. Hold dere alltid oppdatert på motefronten, spis sunt eller lite, og tell kalorier i takt med at ribbeina titter nysgjerrig frem, som små blåklokker i sen og klimakrisevintersnø. Gjør dere alt dette, kan det hende at dere får slippe inn på audition til Top Model. Ellers vil jeg bare oppsummere med Mariah Careys treffsikre sitat: ”Det er jo ikke synd på barna i Afrika - de som er så tynne og pene!”. Har dere alltid dette i bakhodet, kan dere ikke trå feil.

Kjære gutter. Har dere sjekka ut det siste FHM, eller? Det er masse bra treningstips denne måneden, slik at dere får sixpack-en til badesesongen på forskudd (viktig å være tidlig ute) og ikke risikerer ribbefett på kroppen fremfor på tallerkenen. Dessuten må jo midtsidepiken nevnes, da. Da snakker vi bra kropp da, hæ? Det var en skikkelig sint mannehater på TV her om dagen, en av disse såkalte feministene som påstod at manneblader er kvinneundertrykkende!? Men… Altså, det er jo ingen damer som leser om biler og båter, halvnakne damer og grove vitser. Så hvordan kan de bli undertrykket, da?

Men gutta! Dere er med på byen og sjekker damer til helga, ikke sant? Vi snakker vors hos meg, og da skal vi lett sammenlikne muskler, drikke hardbarka sprit og ta barske bilder av oss selv som vi legger ut på Facebook på mandag, sammen med alle de andre bildene vi tar utover kvelden, der vi er omringet av heite babes. Og bare sånn på tampen, dere: Ikke pynt dere for mye a, ellers ser vi ut som homser. Og selv om det drar damer, så er det lite fett å havne i slåsskamp - selv om vi hadde banka alle, seff.

Kjære media og reklamebransjen. Mange mener at spesielt barn og ungdom er offer for deres dagsorden. Ikke nok med det, det sies også at dere påvirker denne målgruppens holdninger, for eksempel med tanke på kropp, utseende og andre problematiske ting som gjerne kombineres med litt for mye hormoner og pubertetskriser. Herlighet da, dere prøver jo bare å hjelpe! Hva skulle lille Julie gjort uten Chanel-øredobber og slankepiller første skoledag etter ferien, når alle andre jentene i klassen hennes har det? Hva skulle Henrik gjort uten klippekort på SATS, når alle andre gutta på ungdomsskolen har det? Nettopp. Dere sørger bare for at alle kan få de samme tilbudene (ikke bland økonomi inn i bildet, er du snill), og ønsker oppriktig å gjøre oss lykkelige. Jeg skjønner forresten ikke hvorfor Jan Thomas ikke har fått Nobels Fredspris ennå – med tanke på alt det han ofrer og gjør for samfunnet..?

En annen ting jeg vil gi dere kreditt for, er hvordan barnereklamer på TV gjør en super innsats for den berømte likestillingen. Det lages lyserosa og sukkersøte reklamer for jenteleker, og superbarske og tøffe reklamer for gutta. La den spaden få være en spade, liksom. Helt til slutt har jeg bare et kort spørsmål til dere om reklamebransjen sånn generelt: Hvor får dere tak i så pene mennesker? Jeg mener, de ser så plettfrie ut, liksom. Helt glatt hud, tynne som pinnedyr og vakre som glansbilder. Sukk, sånne mennesker må ha det godt med seg selv.

Kjære foreldre. Nå er det jo snart jul, og jeg vedder på at ungene deres har like beskjedne ønskelister som alltid. Dere har vel kjøpt minst halvparten av listen, hva? Ja, tenkte jeg det ikke. Det er godt å høre, ellers hadde det bare blitt snørr og tårevåte øyne. Hva ønsket de små sjarmtrollene seg for noe i år, da? Da jeg var ung, ønsket jeg meg alltid lego og plastikkdyr, og… - Jessica på fire ønsker seg sminke, sa du? Oi da, det var vel kanskje litt tidlig? Eller, når jeg tenker meg om er det jo greit å begynne tidlig. Jo før, jo bedre egentlig – så blir de bedre rustet mot den harde virkeligheten. Jeg vil gjerne gi et par velvalgte ord til mor, og så noen kommentarer til far, om det er greit?

Kjære mor. Jeg håper virkelig du minner jenta di på at grønske på klærne vitner om feil vennekrets, og lærer henne å bruke leppestift en gang for alle. Det er for synd om den dyre Dior-leppestiften din blir ødelagt av drastiske bevegelser mot irriterende glatt barnehud. Kjære far. Jeg regner selvfølgelig med at guttungen din deltar aktivt i et fotballag, er spiss og scorer alle målene. Om han tryner i grusen, håper jeg du fortsetter med å minne han på at kun jenter/ pyser griner. Skrubbsår er barskt, og situps er noe du gjerne kan lære han allerede i treårsalderen. Bare se for deg kroppen han vil få da, hvis han får inn teknikken såpass tidlig. Og en siste ting: Mens dattera di pugger på hovedsteder, lærer du guttungen bilmerker utenat, ikke sant?

Kjære barn. Har dere hørt om Karius og Baktus? Jaaa, det har dere jo, selvfølgelig. De trollungene i tennene til Jens, vet dere, som kommer hvis man spiser for mye godteri. Ja, husker dere moralen i det stykket? Hva moral betyr, ja. Hva man lærer av filmen, liksom. Sånn som i Pinnochio, ikke sant, så lærte dere at det er stygt med stor nese, og at det heldigvis finnes plastisk kirurgi, sant? Og i Skjønnheten og Udyret, vet dere, så lærte dere at pene mennesker blir sammen med pene mennesker og at stygge folk finner stygge likesinnede. For dere husker vel at Skjønnheten egentlig var blind? Så, hva lærte dere av Karius og Baktus, da? – Ikke hør på hva mora di sier, sa du? Neeei! Det var vel ikke helt riktig, vel. Moralen er jo selvfølgelig at det er viktig med pene og hvite tenner!

Kjære fornuft. Hvis du i det hele tatt prøver å trenge deg innpå igjen, så slår jeg opp. Nei, jeg mener det. Det eneste du oppnår er å gi meg hodebry, så ikke gidd en gang. Jeg er så lei av ditt moralske pjatt om riktig og galt, sunt og usunt, bla, bla, bla. Jeg har lest i Se og Hør at slankemidler er sunt og velfungerende, så ikke kom her og tro at du er mer oppegående enn en av Norges mestselgende aviser (!). De har til og med selvforklarende illustrasjoner, som viser før- og etterbilder av Olga som gikk ned 50 kg på tre dager. Jeg fatter ikke at du orker å bry deg en gang, for det er speilbildets realitet som gir meg inspirasjon til dagens nye utfordringer.

Nå gidder jeg faktisk ikke å snakke med deg mer, fornuft – jeg skal nemlig ut å jogge, så spise en agurkskive, så trene litt til, så dusje og deretter gjøre det som skal til for å føle meg vel. Så skal jeg spise en halv brødsmule, sånn at jeg ikke blir altfor full på rusbrus i kveld, når jeg skal ut på byen for å sjekke hvem som er styggest denne gang, for så å oppholde meg ved siden av henne hele kvelden. Fordelen med dette er jo at jeg automatisk ser penere ut, og slik fortsetter den gode sirkelen - helt til vi alle får rynker, rullatorholdning og hengepupper. Heldigvis finnes det botox, photoshop og en fjerde statsmakt som griper inn tidlig, allerede i barndommen.


XOXO.

Å være eller ikke være – det er problemet.

Ungdomstiden er som kjent en dans på roser. En rosa sky med gratis sjokolade til alle og fred på jord. Blant disse sjarmerende vesener kalt ungdom, skiller noen seg mer ut en andre – selvfølgelig på grunn av deres modenhet og holdninger. I dagens samfunn finnes det mer eller mindre ni typiske ungdomsidentiteter som virkelig har funnet seg selv.

Den første, og kanskje beste i rekka er fjortisberta. Hun som har oppdaget hvilken herlig og innbydende farge rosa er, hun som så gjerne vil vise omverdenen hvor rik hun er som har råd til så mange ekte merkeklær fra Tyrkia, hun som har forstått at all oppmerksomhet er god oppmerksomhet, at jo mer hud du viser, jo mer interessant virker du, hun med jevnt og fint farget, platinablondt hår – og som liker å henvise til nettopp hårfargen sin når noen nevner intelligensen hennes. Jeg snakker om hun som har falt oppi brunmalingsboksen med trynet først, som ikke klarer seg ÉN dag uten mobilen sin, og som foretrekker å signere alle sms med ”koz og klemz”. Utrykket fjortis er ikke alltid en forbigående alder, men en tilstand. Det vil si at mange slike jenter alltid kommer til å beholde denne sjarmerende attituden – selv etter at de er passert 40. Way to go.

Andremann ut er den tøffe og barske gangster-hip-hop-duden. Han som så praktisk bruker telt som bukser, som mener at Tupac er gud og som har sin egen definisjon på ordet respekt. Når han er ute og gjør gata utrygg, kan du føle hans enorme selvsikkerhet på mils avstand, man kan høre den groovy rytmen fra headsetet, og gangen hans minner mest om en treåring som har driti på seg. På gutterommet henger en halvnaken Pamela Anderson i gjennomsiktig stringtruse, Aylar-kalender og en halvkul hylle fra Ikea stappet full med opplysningsrike og familievennlige DVD-filmer. Don’t mess with this man!

La meg få presentere nummer tre, den aldeles sjarmerende og appellerende skoleflinke og uskyldige tenåringen som aldri gjør noe galt. (Sånn bortsett fra å skippe leksene på lørdagskvelden i ny og ne fordi det er familiemiddag). Foreldrenes stolthet. Familiens ære, yndling, håp og fremtid. Karrierespiren. Ah, jeg snakker om den særdeles talentfulle og nærmest perfekte skapningen som smisker ræva av seg hos lærerne og gjerne tar ekstraoppgaver på fritiden. Medelever vil kanskje kalle vedkommende for en nerd, for en grå mus, for en taper, men sannheten er at de bare er misunnelige. Man kommer mye lenger med iq enn eq. Det har mamma og pappa sagt!

Over til den rake motsetning, nemlig bøllefrøet. Gutten i klassen som ikke legger skjul på sine konsentrasjonsproblemer, som digger å brife med sine selvutnevnte intelligente utsagt midt i timen og som gladelig forteller om alle problemene hjemme. Alle lærere suger, lekser er bare dritt, men sprit er digg og røyk er en del av imaget. Skulking er kult, og det å henge utenfor kiosker og kebabsjapper er både innholdsrikt og givende – uansett årstid, klokkeslett og ukedag.

Neste mann ut i rekka er den meget vellykkede og beundringsverdige snobben. Pappa-betaler-sjarm og merkeklær for alle penga. Man må være keeg, liksom. Det heter ikke hytta - herlighet da, det heter hytten! Akkurat som at man sier klokken, døren og jenten. Dette er noe alle burde vite. Man må ha brunkrem, bling i øret, kastesveis og Dior-solbriller. Ekte, vel og merke. Dessuten er det jo et pluss med hytte på Beitostølen, feriehus i Spania, golfkøller i garasjen og hus i kollen. Og ærlig talt, de kan jo ikke noe for at det er så rike – så slutt å være så misunnelig!

Nå over til sistnevntes fiende, nemlig den overrenslige og hygieniske freakern. Freakern som gjerne dusjer minst en gang i måneden (med uparfymert såpe, selvfølgelig) og som bruker sikkerhetsnåler i klærne for at de ikke skal bli ødelagte. Freakern som elsker å fremheve sin sprudlende personlighet, sin fantastiske aura og dype sjel ved å gå i fargerike og oppsiktsvekkede klær. Det som også er så fantastisk med disse ytterst spesielle menneskene, er at de skiller seg sånn ut fra alle! De søker på ingen måte oppmerksomhet - det bare faller i deres natur å være midtpunktet. Det at ca 70 % av disse ungdommene har til felles at de går på tegning, form og farge, prøver å lære seg kassegitar, hører på rock, punk og annen spesiell musikk er bare tilfeldig.

Nå over til de ungdommene med mening! De som virkelig står for noe, nemlig de politisk engasjerte. De som frivillig ser på Holmgang og Tabloid, som skriver positive og initiativrike innlegg til næravisen, som så originalt forbyr alt som har med krig og fattigdom å gjøre, og som demonstrerer selv om det er 30 minusgrader ute. Dette er ungdommene som har ambisjoner og mål i livet. Ungdommen som elsker å diskutere, som så politisk korrekt kan alle fremmedord – og selvfølgelig bruker de riktig i alle sammenhenger, og som holder de beste og mest objektive foredragene i samfunnsfagtimene. Derimot hater de folk som tar seg selv høytidelig, folk som ikke er politisk korrekte, som bruker palestinaskjerf uten å vite hva det står for, folk som ikke har meninger, som ikke står for noe og det verste av alt: Folk med dobbeltmoral! Men ellers vil de ikke dømme noen, nei, man skal jo respektere alle.

Den som venter på noe godt… Her er sistemann: Den sofistikerte, voksne ungdommen. Den modne og ”åh-jeg-trodde-du-var-mye-eldre”-typen som foretrekker vin og kanapé i helgene, som gjerne overrasker kjæresten med konfekt og roser på døren og som skriver poesi på fritiden. Det at disse ungdommene ofte minner skremmende mye om sine foreldre, er nok heller bare ren tilfeldighet. Det å bare sitte i en lenestol foran peisen, med en kopp te i den ene hånden og en bok i den andre, kan faktisk løse mange problemer som stress, at du er overarbeidet og at du er så sliten av alle andre på din egen alder som er så barnslige og umodne. Dessuten kan du nå nye høyder gjennom yoga, en tur i parken og alt mora di sier.

Hva er det egentlig alle disse herlige ungdommene har til felles, tenker du sikkert – der du kanskje sitter med saggebuksa di nedpå knærne, med en stram, rosa topp med den kule playboykaninen på eller med ”Ja til likestillig”-tskjorte. Fellestrekket er at disse utstikkerne av noen ungdommer, som så fint går igjen overalt, mener de har funnet sin rolle og karakter i samfunnet. De mener de har funnet sin identitet. ”Dette er meg, liksom”.

Heldigvis har man litt tid på seg.