Dødsangst eller livsangst?

Støy blant stillhet.

Du vil se livet i fugleperspektiv, men høyden er for truende.
Du vil langt ned i kjelleren, men mørket holder deg tilbake.
Blir du bare stående, du da.

Anstrengelse for å slappe av.

Tomhet blant innhold.

Du kjenner på hvert eneste åndedrag. Du holder pusten - ser hvor lenge du kan holde den på vent. Luften sprekker, og du kjenner at halsen jobber mot deg.

Ensomhet i det offentlige rom.

De spør hvordan du har det. Spør de av høflighet, eller ønsker de et ærlig svar?
De spør hvordan du har det, for faen! Svarer du høflig, eller gir du et ærlig svar?

Klisjeen om depresjon bak masken.

Du biter tennene sammen, men du klarer ikke å lure dem. Det står skrevet stolthet i panna di.
Ditt ynkelige, lille menneske. Står du der og gjør deg til. Smiler og ler som en klovn, med altfor store øyne, altfor stor nese, altfor stor munn. Hvem prøver du å lure?

Ta motet til deg - vis at du har ryggrad. Reis deg opp - den holdningen der er ikke bra for deg. Den holdningen kler deg ikke.

Du fryser i kokende vann.

De ler av deg i speilet. De står i ring rundt deg. De peker og ler - høyt og tydelig, mens de kaster hodene sine bakover og sikler og svetter og spytter og er villdyr med lyn og torden i øynene.

Vis mot, eller tør du ikke? Er du redd? Er du feig?

Du er din egen tilskuer.

Dødsangst eller livsangst?

Du låste døra før du dro hjemmefra, men noen har brutt seg inn. Han står og venter på deg i gangen. Du kjenner han så altfor godt, men selv en skygge kan overraske. Du kan forsøke å løpe, men han tar deg igjen.

- Med mindre du lot døren stå åpen.