4.3.10

ASL?

Dagbladet skrev i dag at hver fjerde fem- og seksåring er på nett. "Undersøkelsen som er gjort i perioden 2003 til 2010 viser blant annet at: • I 2003 var 8 prosent av barna i samme alder på nettet. • Under 5 prosent av foreldrene er opptatt av risiko knyttet til personvern, fremmede personer og reklame.

• Hver fjerde foreldre er bekymret for barnas tidsbruk på nettet. Ni av ti foreldre mener fordelene ved å bruke nettet er større enn ulempene.

• Andre trender i undersøkelsen er at det har vært en stor økning i antall barn og unge som spiller spill med 18-årsgrense, at spill, videoer og chatting er mest populært blant barna. • Hver tiende unge blir mobbet på nettet". (http://www.dagbladet.no/2010/03/04/tema/data_og_teknologi/tekno/teknologi/internett/10697324/).

Da jeg var fem-seks år visste jeg ikke hva internett var for noe en gang. Jeg begynte vel å bruke PC i en alder av ti år, men da spilte jeg kabal eller kunnskapsspill. Jeg skaffet meg hotmail og msn i femte-sjette klasse, og msn-lista mi bestod vel utelukkende av klassekamerater.

Da jeg etter hvert begynte å anvende andre chattesider, med ukjente brukere, gikk det i Popit eller Mumseby (ah, good times!). Det fine med Popit var at man ble kastet ut bare man skrev noe som kunne antydes å være seksuelt eller krenkende. (Haha, jeg husker at jeg ble kastet ut en gang jeg skrev: "Jeg spiser banan". Jeg skjønte ikke helt hvorfor den gangen).

Det er ingen nyhet at de sosiale mediene stadig er i vekst, men at barn helt ned i femårsalderen er på internett, skremmer meg. Og det er jo helt åpenbart: Det er foreldres ansvar. Når jeg leser at kun hver fjerde foreldre er bekymret for barnas tidsbruk på nettet, blir jeg oppriktig bekymret. "Ni av ti foreldre mener fordelene ved å bruke nettet er større enn ulempene", "andre trender i undersøkelsen er at det har vært en stor økning i antall barn og unge som spiller spill med 18-årsgrense". Jeg mener at dette er alvorlig. Nå må enkelte foreldre våkne opp!

Da vennene mine og jeg begynte å bruke internett, fikk vi klar beskjed om å følge såkalte nettvettregler. Vi fikk god informasjon på skolen, og foreldrene våre var svært påpasselige med å følge med, og vite hva som skjedde bak skjermen. Jeg visste klart og tydelig at jeg for eksempel ikke skulle oppgi personlige opplysninger.

Mamma pleide å si at hun stolte på meg, men at hun ikke kunne stole på alle andre som kunne befinne seg der ute på internett. Dessuten fikk jeg en begrenset tid over hvor lenge jeg fikk sitte foran skjermen (det var maks én time per dag). Dette er i mine øyne helt riktig. (Jeg kommer garantert til å ha samme opplegg når jeg får kids en dag).

"Hver tiende unge blir mobbet på nettet". Mobbing på nettet er et økende fenomen, og er et klassisk eksempel på "usynlig mobbing". Det er så enkelt - man kan lett være anonym og logge seg inn på en internettside, skrive hva som helst, og trykke enter. Man slipper å forholde seg til situasjonen på en "normal" måte, og det er så mange arenaer å bruke. Vi har for eksempel Nettby, Facebook og blogging. Internettmobberne blir ikke tatt, og den onde sirkelen fortsetter.

Det er så klart mange positive sider ved internett, men det gjelder å bruke det riktig. Hvor bevisst er en fem-seksåring? Hvor bør grensene gå?

Da jeg var fem-seks år løp jeg rundt i skogen og lekte i sandkassa. Jeg lekte med plastikkdyr og kom hjem med gjørme og grønske på buksa. Hva nå? Skal barn få musehånd og stiv nakke i en alder av åtte år..? :-/

Hva mener du?

30 kommentarer:

  1. Åh popit-tiden... heheh. Det tror jeg er den første nettsiden jeg kan huske. Nå er det jo ikke så rart at vi ikke var på nett i en alder av fem, da vi i hvert fall ikke hadde noen datamaskin enda når jeg var så liten...

    Men det er ganske skremmende. Jeg tenker på når vi bevegde oss ut på internett, så var det enda så nytt og fremmed at foreldre var jo nesten hysterisk, men nå er det tydeligvis blitt en så stor del av hverdagen vår at de blindt sender femåringen sin ut på det store vide nettet. Jeg som ikke fikk lov til å gå over gata oppi her en gang. I utgangspunktet er internett en kjempefin ting, det er utrolig lærerikt for dem som vet og bruke det rett, selv for en femåring, tror jeg. Men det er litt som å sende femåringen alene ut i en ny verden. Ja visst kan den lære mye, men det er mye som kan gå galt om ingen lærer den noe på forhånd.

    SvarSlett
  2. Åå, mumseby! Noen ting har rett og slett gått i glemmeboka. Synes å huske at det å innrede leiligheten var mye mer spennende enn selve chaten.

    Det at de er på internett og pc er ikke det som først og fremst bekymrer meg, heller det at de går glipp av så mye som barn. Jeg ser broren min sitte både med DS, ps2 og data, og det er ikke hva han spiller, men at han spiller jeg synes er trist. Da jeg var på samme alder bygde vi legobyer, lekte med barbie, eller gikk på tur til lekeplassen med dukkene våre. Jeg tror at barna går glipp av en del fantasier når de slipper å tenke selv - og det er gleder det ikke går an å ta igjen.

    Nå som jeg snart blir 18 kan jeg sitte på internett, spille playstation eller andre ting på lik linje med det han gjør, men det å sette meg ned med klassevenner og LEKE, det har jeg ikke sjans til å få til.

    SvarSlett
  3. Dette er et resultat av en utvikling som man har sett i mange år. Det startet med TV'n som ble brukt som barnevakt mens de voksne stresset rundt med sitt. Nå har internett tatt over fjernsynet sin rolle og har blitt den nye barnevakten. Det er ikke noe uvanlig syn å komme hjem til en barnefamilie og se hele familien i hver sin sofakrok med en laptop på fanget.

    Foreldrene sitter på facebook, mens barna er på youtube. Ingen er ute å leker seg lenger, barna blir feitere og feitere der de stillesittende sitter å surfer etter vås, de voksne blir dummere og sløvere der de stillesittende sitter å flørter og chatter med gamle skolekompiser. Er det noen bra utvikling? Nei. Kan vi gjøre noe med det? Nei. Lek og moro ute er erstattet med søppel, idiotiske youtubevideoer og uintelligent nettpropoganda. OG JA, vil elsker det!

    SvarSlett
  4. Der er jeg enig med deg. Send barna ut i friluft. Ingen har godt av å være så mye inne.

    SvarSlett
  5. Tror faktisk ikke jeg begynte med pc og internett før jeg gikk 4 eller 5 og begynte ikke med chatting og nettsamfunn før rundt 7. klasse. Skremmende å tenke på at så mange 5 åringer sitter på internett

    SvarSlett
  6. Mumseby<3

    Jeg må si meg litt enig med Rebecca over her. Det er mer hvor mye de faktisk sitter med diverse skjermer som bekymrer meg. Barn leker ikke i samme grad vi gjorde da vi var små.

    Fadderbarnet mitt på 6 har playstation, nintendo ds, wii og egen pc.. Bortskjemt? Ja.. Men en ting er å ha alt dette, noe annet er hvor mye han faktisk bruker det. Han sitter alt for mye klistret foran en skjerm etter min mening.. Om det så er en tegnefilm han ser eller om han spiller et eller annet spill.. Ja mye av det han spiller er kanskje lærerikt, men han har ikke godt av mange timer foran skjermern for dagen..

    Han er heldigvis ikke gammel nok til å skjønne seg på hva sosiale medier er ennå, men det kommer vel snart det også..

    Som Rebecca sier, da vi var små lekte vi med barbie, lego, gikk tur til lekeplassen osv.. Barn nå for tiden gjør akkurat det samme, bare visuelt.. De kler på barbiedukkene sine på nett, bygger legoslott og går en tur til en eller annen lekeplass. Alt hjemme fra sin egen stue..
    Det finnes jo knapt grenser for hva man kan gjøre på internett nå for tiden..

    Jeg har kusiner i 10-11 årsalderen som blogger.. Foreldrene vet sikkert ikke noe om dette, og det er ingen som er der og forteller de hvor farlig det faktisk er å legge ut mye av den informasjonen de legger ut..

    Jeg blir rent oppgitt jeg. Hvorfor finner jeg ikke inspirasjon til å skrive skoleoppgavene mine, men kommentarer i blogger klarer jeg å skrive?:p

    SvarSlett
  7. Du skriver det jeg har tenkt i flere år. Og det samme gjelder for mobil, spilling, TV. You name it.
    Barn skal leke.

    SvarSlett
  8. Dette er utrolig skremmende, men ikke veldig overraskende, desverre.
    Da jeg var liten var jeg ute å klatret i trær og spilte BRETTspill. Jeg dreit i alt som het mote, tv, dataspill, x-box.

    Jeg undres på hvordan det er om ti år. La barn være barn.

    SvarSlett
  9. Vi hadde ganske tidlig data hjemme, fordi faren min brukte det i jobben, og jeg må inrømme at jeg selv var mye uforsiktigere enn jeg burde. Da jeg var 10-11 var jeg med i forumer av mange slag, men mest et forum på topp.no og forskjellige "Harry Potter-forum". Jeg tok lett på det med opplysninger, og møtte til og med en fra nettet! Heldigvis var det ikke en gammel gris med en falsk bruker, men en jeg er gode venner med i dag også - selvom begge har vokst fra seg forum-dilla. Poenget mitt er, hadde noen av mine småsøsken (som begge henger ekstremt mye på nettet) gjort noe lignende, hadde jeg både blitt livredd og rasende. Alt virker mye mer skremmende når det handler om noen jeg er glad i.

    Broren min, 6 år, henger på dataen flere timer om dagen. Jeg er ikke bekymret for at han skal komme borti farlige folk - enda. Han kan nemlig hverken skrive eller lese. Hvordan han har greid å navigere på nettet siden han var 4 aner ikke jeg! Søsteren min der i mot, er jeg litt mer nervøs for. Hun er 9 og henger mye på "Go-supermodel". Hun sier det er for å snakke med "venner". Jeg liker det ikke helt.

    Greit, de lærer mye av det. Min bror sin lesing går bedre, og han synes det er kjempeflott å greie å lese og forstå ord som GAME, START, STOP osv. Jeg har lært meg mye engelsk på nettet. Et ørlite grunnlag fikk jeg fra forskjellige lærere på barneskolen, og resten kom av seg selv da jeg leste engelske bøker og "fan fiction". En annen ting jeg har merket er at de har mye undervisning på nettet. Mens jeg ikke fikk itslearning før på ungdomsskolen, har mine søsken lekser der daglig. Om det er en måte fra skolen sin side til å "gjøre lekser gøyere" vet jeg ikke, men jeg tror faktisk at de, til en viss grad, lærer noe av det. (Denne siden brukes mye, blant annet: http://web2.gyldendal.no/salaby/bokmal/)

    Huff, jeg bare håper skolen lærer de negative sidene med å være på nettet, og ikke bare de gøye. Har skolen "gitt sin godkjenning" til nettet er jeg redd de kommer til å se på det ukritisk, noe som kanskje ikke er så lurt. Håper ihvertfall det er en stund til de oppdager chatroulette..

    SvarSlett
  10. sv: Oi, nei! Steike, det så jeg ikke. Tusen takk for reklame, hadde regna med en notis i enden av innlegget, men jøsses, marg og greier! Dette blir bra :-) (som programredaktør passa jeg også på å takke deg, så er vi skulls)

    SvarSlett
  11. Datteren min er 6 år, og er faktisk en del på internett. og det skremmer meg ikke. Vi har barnesikker internett, som gjør at hun kun er inne på trygge sider. Hun har msn, hvor hun skriver med meg, besteforeldrene sine, pappaen sin og sine tanter og onkler.

    Data er framtiden, mye mer nå enn da vi var unge. En førsteklassing SKAL lære seg å bruke data og internett. De har lekser over It's learning ! En unge som begynner i første klasse, som ikke får lov å prøve seg på data hjemme - blir hengende etter. Slik er det bare i dag!

    Det foreldre KAN og BØR gjøre, er å være der med barna når de holder på med data. Slik trygg barneinternett fra feks telenor er fint.

    Og jeg vet med sikkerhet at min lille jente ikke ville vært så smart om det ikke hadde vært for data eller tv. Hun har lært mye. Og det angrer jeg ikke på et sekund! Samme hvor mye andre ser ned på meg eller refser meg for det!

    SvarSlett
  12. Jeg syns det er skremmende at 5 åringer er inne på internette jeg, utviklingen er skremmende.
    Jeg syns at det er opp til hver enkelt foreldre og fortelle ungene dems om bruken av internett og slikt, og som liljen over her sier ha et barnesikkert nett, men hvor sikkert er det?

    Jeg visste knapt hva data var da jeg var fem jeg, men ja det er jo andre tider nå, men jeg vil ikke si det er sunt for en 5åring å surfe på nettet, det finnes mye sjukt på nettet. Forledrene bør være oppmerksomme og sitte med barna hvis de er på internett syns jeg.

    SvarSlett
  13. Å mumseby:D det var tider det... Jeg hadde nettkjæreste fra andøya husker jeg:p

    Men ja, jeg synes det er skummelt at foreldre lar barna sine holde på med internett alene i så ung alder... Jeg jobber i SFO, og ser at det er viktig at ungene får prøve seg hjemme, men det er viktig at foreldrene følger med, og har, som Liljen sier... barne sikkert internett....

    SvarSlett
  14. Jeg hadde så mange nettkjærester i Mumseby.

    Fett at Knausgård er på nettvett-plakaten, forresten.

    SvarSlett
  15. Wow, jeg er HELT enig! Om bare jeg hadde en slik to timers-internettregel nå, for jeg merker at noen må holde meg i nakkeskinnet; vi har alle blitt helt avhengi av internett.
    Vi har faktisk et skoleprosjekt på gang nå, hvor vi blogger om internett, dens påvirkning og fremtidens teknologi, så dette var veldig givende å lese!

    SvarSlett
  16. Helt enig med deg. Jeg fikk bare sitte én time på nettet om dagen. Der og da syns jeg det var urimelig, men jeg syns det er feil å gi barn for mye tid på internett.

    SvarSlett
  17. Ah, popit og mumseby! Savner mumseby.
    Det er egentlig ikke så rart at flere unge bruker internett nå, siden vi lever i en moderne tid. Men internett har blitt en lekeplass for pedofile, mordere og psykopater. For ikke så lenge siden testet jeg og kjæresten ut sol chat, for å sjekke om det virkelig er så mange som snakker med ungjenter. Vi sa at vi var 14 og menn langt over 25 var de mest interesserte. Vi fikk mailadressen til en som først sa at han var 31, så sjekka vi mailen og fikk ganske mange opplysninger: Godt voksen mann i 50-årene bosatt i det kaldeste nord! Da fikk vi en liten støkk i oss.
    Håper foreldre blir flinkere til å begrense bruken av internett for barna.

    SvarSlett
  18. Jeg er i hovedsak enig med deg. For som du sier viste jeg heller ikke hva internett var når jeg var 6 år gammel! Faktisk så begynte jeg ikke å "surfe" før jeg var i 9-ende på U-skolen! haha. Men slik var det nå i den tida. Jeg flyttet nemlig fra Østerikke og der bruker de fremdeles mye mindre internett/PC generelt enn det de gjør i Norge.

    Uansett så er dette en utvikling som bare følger med den stadig skiftende teknologien til dags. Jeg selv er veldig imot at barn henger foran pc-en hele dagen lang, men jeg vet ikke hvordan jeg vil takle det å få egne barn en gang. Når barn til dags er såppas avhengige at de må kunne jobbe med pc allerede i lav skolealder.Tror den rette veien er å opplyse mere og innføre strengere sikkerhet når det gjelder interettbruk. Utover det så er det opp til foreldrene å lære opp barn verdien av å røre på seg ut i naturen, drive med aktiviteter o.s.v. helt fra begynnelsen når de er små.

    SvarSlett
  19. Når jeg begynte å sitte på nettet (spilte Josefine osv før det ;b) måtte jeg spørre om jeg kunne sende mail. Internett var ikke så det er idag gitt :)
    Når jeg ble litt eldre ble jeg aldri begrenset, men jeg mener å huske de sa jeg ikke måtte gi ut telefonnummer o.l. til folk på nettet.. Men det gjorde jeg.. Ganske ofte faktisk når jeg tenker meg om.. Hadde endel "Søtsmurf", "niceguyfromoslo", "Guttendin" osv på telefonlista mi ja O.o

    SvarSlett
  20. Det er jammen sant! Før hadde de nettvett-regler på veggen på datarommene på skolen min (les: den jeg gikk på i fjor - grunnskole), men nå har de jo tatt den vekk!

    SvarSlett
  21. Veldig enig i det du sier. Internett kan ha større fordeler enn ulemper om man bare bruker det riktig, men risikoen for at det ender galt er skremmende høy.
    Jeg husker jeg fikk msn i femte klasse ellernoe, og det var helt syyykt spennende! Tenk å kunne snakke med venner som satt i Oslo. Det var helt fjernt, og da var jeg vel minst 10-11 år. Nei, det er helt skummelt hvor fort ting forandrer seg. Bra innlegg!

    SvarSlett
  22. Tidene forandrer seg ja.. Da jeg var liten spilte jeg Giana Sisters og winter/summer games på min brors Comandore64 og internett var ikke oppfunnet.. Hihihi... _det_ var tider det *sukk*

    Nå har jeg to barn på 5 0g 9 år. Han på 9 må levere skolelekser på data 1-2 ganger i uka. Han får sitte å spille nettspill også, men jeg er ganske streng. Jeg sjekker alltid hva han har vært inne på og det er tidsbegrensninger som din mor gav deg.. Vi har barnesikring på dataen som krever kode. Da kan han ikke søke seg inn på skumle sider som inneholder krig, porno osv. Med unntak av YouTube. Der er det enkelte ting som du kommer inn på uansett desverre. Men det viktisgste er å lære opp barna til å bruke data på en riktig måte.

    Han på 5 får også spille litt, men kun barnespill som jeg har kjøpt og tegneprogram.

    Flott innlegg atter en gang... God Helg fra meg. ;)

    SvarSlett
  23. ah, popit elsket jeg :D Uskyldig, men fin nettside!
    Lillebroren min bruker internett av og til. Han går i andre klassen og blir åtte år. Han har egentlig aldri gjort noe galt og han spiller nesten aldri. Likevel har han blitt utrolig flink på data! Data er unikt, det er spennende og bringer mye. For mye ofte, men hvis man liksom holdes under "oppsyn" så er det ikke så farlig. Likevel, viktig å passe på mener jeg. Det finnes jo bloggere ned i 8- års alderen! Det er jo veldig... ungt. Da jeg var åtte var jeg bare ute og lekte og så på fox kids hele tiden jeg! ^^
    Nei, jeg føler at unger vokser opp for fort jeg.

    SvarSlett
  24. Jeg syns det er greit de er på nettet så lenge foreldrene vet hva de holder på med der da. Jeg har for eksempel en lillesøster(5år) og hun bruker ca. 1 time på pcen hver dag, og da er hun inne på barbiesider/nrksuper og lignende. Altså spill.
    Jeg kan ikke se noe galt med det.

    SvarSlett
  25. Jeg kan ikke annet enn å si meg enig i både poengene dine og regler hjemme når jeg var liten. Det er faktisk så innprentet at jeg fortsatt benytter meg av en anonym mailadresse dersom jeg registrerer meg noen steder.

    Selv ble jeg ikke introdusert skikkelig for såkalte tv-spill før jeg ble kjent med min bedre halvdel, og da i form av Playstation - med mindre Josefine-spillene og Tetris teller med? ;)

    Samtidig ser jeg ikke noe voldsomt galt i at en 6-åring benytter seg av pc, så fremt det er under STRENGT kontrollerte former. Sånnsett har jeg blitt omtalt som gammeldags til tider, men så er jeg også av den typen som mener at en tv ikke har noe på et barnerom å gjøre.

    SvarSlett
  26. haha! Mitt første møte med internett var Mumseby! Husker at noen sendte meg et brev der det stod "asl?" og at jeg ikke skjønte dritten av hva personen mente. Jeg husker også jeg gikk å sa det til pappa som heller ikke visste hva det kunne bety, og jeg konkluderte med at det sikkert måtte være en eller aen idiot. En annen episode var når noen spurte om jeg hadde msn, og jeg oppfattet dette som "mensen". Good times.

    Angående unger og internett/data er jeg helt enig med deg. Latterlig at seksåringer som såvidt har lært seg å lese skal sitte på pcen. Selvfølgelig er data og internett en stor læringsarena for unger, og det finnes utallige spill og sider de faktisk kan lære noe av. Men foreldre har et ansvar, og de MÅ vite hva barnet holder på med på pcen.

    SvarSlett
  27. Jeg kom over to bloggere som var 12 år og mamma. Det er litt drøyt, og dette snakker de høyt om på nettet hvor andre unge blogglesere kan lese om det. Denne utviklingen er skummel, spesielt når yngre barn chatter/spiller med de eldre, de eldres jo mye fortere enn hva de burde!

    Ser jo og bloggere som Heidi Alexandra, som skriver at hun lever på vann i 3 uker og skal veie 38 kg. Folk blir påvirket av dette, og blogg.no griper ikke inn selv om det får klager.

    En skummel utvikling, rett og slett. Nettby fikk jeg på vgs og facebook lagde jeg meg enda senere. Og her blogger jenter som er hvor unge og legger ut hvor mye om personlig informasjon?

    SvarSlett
  28. Jeg må si meg enig i argumentene til Liljen, lengre oppe, hvor hun forteller om hennes datter og bruk av pc i skolen. Som hun sier, er data en stor del av utviklingen og samfunnet, i mye større grad nå, enn da "vi var unge". Jeg som går musikk, sparer mye tid på å skrive musikk i noteprogram, fremfor å sitte med papir og blyant, på samme måte lærer barna i dag å bruke pc til hjemmelekser og skolebruk.
    - samtidig står jeg fortsatt ved mitt, om at barna mister mye hvis de sitter FOR MYE ved en pc. Forhåpentligvis er skole og foreldre flinke til å regulere bruk av data, når de også introduserer barna for bruken, og passer på at barna får brukt sin egen fantasi, og blir stimulert på andre måter, enn kun foran en pcskjerm. Som jeg sa tidligere, er det så og si umulig å ta igjen leking med dukker når man når en viss alder, og jeg tror all lekingen vi gjør som små er viktig for å utvikle fantasien.

    SvarSlett
  29. 5 ÅRINGER???? Det er bare sykt! Ungene mine skal ikke få egne pcer før de er 15 og når de bruker min pc skal jeg stå bak dem og stirre hva hva de gjør! Og aldri i livet om de skal spille noen dataspill med 18 års grense! Det får de ikke lov til før de er 30! MINST!
    Jeg tror det er tryggest å flytte til USA og bli Amish..

    SvarSlett
  30. Jeg hadde faktisk veldig godt nettvett før (da jeg var mindre). dette ble gradvis dårligere når jeg begynte på vgs, siden jeg merket at jeg gikk på samme skole som en på skolen..

    SvarSlett

Blogglistenhits
Bloggurat