17.9.14

Har du hørt om den nitti år gamle damen som sitter på gamlehjemmet og angrer?

Har du hørt om den nitti år gamle damen som sitter på gamlehjemmet og angrer?

"Jeg skulle ikke ha danset så mye på byen," forteller hun. "Jeg skulle heller ikke ha drukket det glasset med rødvin den tirsdagskvelden høsten 1995, jeg skulle jo tidlig opp neste dag." Og det hadde visst hendt flere ganger, at hun tok et glass rødvin midt i uka. Fryktelig ufornuftig. Hun fortsetter: "Jeg angrer på alle de gangene jeg var den som tok initiativ til en date - tenk om han sa nei!" Heldigvis var det bare én som sa nei, da han visstnok hadde kjæreste på den tiden. Men likevel, tenk så flaut at hun gjorde det. "Jeg angrer på at jeg sa så ofte at jeg var glad i kjæresten min. Jeg sa det opptil flere ganger daglig, faktisk, og det ble jo altfor mye. Litt stolthet må man da ha."

Og det stopper ikke der: "Jeg angrer på alle de gangene jeg tok en sjanse i livet. En gang sa jeg opp en jobb fordi jeg ikke trivdes, men jeg visste jo ikke hvor lang tid det ville ta før jeg fikk en ny og forhåpentligvis bedre jobb". Det tok heldigvis bare en måned, men likevel: Man vet jo aldri. Et annet eksempel: "Da jeg studerte, valgte jeg å ta et års permisjon for å reise. Jeg ønsket å utfordre meg selv, oppleve, utvide horisonten. Jeg ville gripe sjansen mens jeg ennå var ung og hadde muligheten. Jeg hadde tross alt ingen andre å ta hensyn til enn meg selv. Men det angrer jeg veldig på nå. Jeg måtte jo sette alt på vent, og ble ferdig med studiene et helt år senere enn planlagt."

Hun angrer veldig på alle de gangene hun ikke tok en joggetur. Hun burde ha jogget minst fem ganger i uka. Det gjorde hun ikke. Hun burde generelt ha brukt litt mer tid på utseendet, egentlig. Noen ganger brukte hun bare fem minutter foran speilet. Det kan umulig ha sett bra og naturlig ut. Eller hva med alle de gangene hun sa nei til å finne på ting? Hun var riktignok sosial, men noen ganger ble det litt mye, og da måtte hun rett og slett være selektiv. "Tenk om folk trodde at jeg var kjip og sær?" Dette er noe hun angrer veldig på den dag i dag.

Har du hørt om henne? Ikke jeg heller. 

2 kommentarer:

  1. Jeg håper at den dagen jeg sitter på gamlehjem, så sitter jeg igjen med haugevis med fine minner, og ikke bare anger for ting jeg ikke våget gjøre :)

    SvarSlett
  2. Det håper jeg også! Også håper jeg at flere, meg selv inkludert, ikke bruker så mye tid og energi på å klandre seg selv/angre på ting man har gjort. Det mest ironiske er å angre på at man har vært for streng mot seg selv, eller hva? Jeg ser at jeg har vært, og er fremdeles, altfor streng mot meg selv, men heldigvis har jeg fått den innsikten - og derfor kan jeg gjøre noe med det. Jeg vil nødig at 40 år gamle Sofie skal se tilbake og tenke: hvorfor gadd jeg å bry meg om det? Hvorfor utnyttet jeg ikke tiden bedre? Og sånn kan man jo fortsette helt til man forlater denne jorden.... Og dét vil vi jo ikke. :)

    SvarSlett

Det oppstod en feil i denne gadgeten