21.1.11

Hammer og spiker.


Da du var liten sa du at du bare hadde litt rusk i øyet. Du gråt ofte og mye. Det gjør du fremdeles. Du forsøker å holde det inni deg - men tårer er til for å forhindre bakterier i å trenge inn i øyet. Det må gjøre vondt å få bakterier i øyet, så du lar det renne for sikkerhets skyld.

"Så altfor mye å tenke på, det er kanskje litt rart, lurer på om hodet mitt sprenger snart?". Disse ordene skrev du (eller var det jeg?) i dagboka di da du var åtte år. Resten av siden er blank.

*

Hun ser på deg som om du var en fremmed. Et blikk du kjenner så altfor godt. Som om du var et farlig dyr med blodige hoggtenner. Som om du var en innbruddstyv. I ditt eget hjem.

Veggene rundt deg blir smalere for hver dag som går. Snart får du pusteproblemer, selv om vinduet står på vidt gap. Eksos og sirener og støv klistrer seg fast på kroppen din.

Du kan dusje i to timer, helt til du oppdager at det ikke er mer varmtvann igjen. Du forbanner den personen som hang opp et speil foran dusjen. Du vil ikke se deg selv slik. Ta deg sammen! Du kan i hvert fall heve hodet litt, om ikke annet.

Neste dag smiler du til verden - for det er jo det man skal gjøre - men verden smiler ikke tilbake. Du roper om hjelp, men det kommer bare et ekko på din egen telefonsvarer.

Disse tankene har aldersgrense 15 år. Og du som på mange måter er ni år mentalt. En del av deg er ankerfestet, selv om du har problemer med å sortere år, tid, sted, mennesker. Du var kanskje fysisk tilstede, men i tankene var du en helt annen plass. Du satt kanskje rundt middagsbordet med familien - mentalt var du på en reise, på et hittil ukjent sted.

Hodet har heldigvis ikke sprengt hittil. Det hadde jo tatt seg ut.

52

31 kommentarer:

  1. Hattemann21/1/11 03:34

    Jeg er glad i deg <3

    SvarSlett
  2. Glad i deg også, Christian. :D

    SvarSlett
  3. Så utrolig trist og fin tekst! Jeg måtte lese den 3 ganger for å få med meg alt.

    sv: BH-størrelse hadde vært fint ja, og gjerne ditt standpunkt ift hest vs ponni, og også favoritt-tvkanal? Og adresse? Familiesykdommer? Favorittgrønnsak?

    Egentlig er alt jeg trengte Grünerløkka, for nå kan jeg stalke deg og finne ut resten selv. Takk :-)

    SvarSlett
  4. Fantastisk tekst. Jeg slukte hvert ord!

    SvarSlett
  5. Nå brant omeletten min seg.
    Jeg. Har. Virkelig. Ingen. Ord.

    SvarSlett
  6. Nok en gang, Sofie, nydelig skrevet! :)

    Sv: Fjellstrand er kos det. Jeg trives vel egentlig bedre der enn på Tangen.

    SvarSlett
  7. Jeg føler meg kjent...
    x

    SvarSlett
  8. Du er fantastisk <3

    SvarSlett
  9. jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive jeg, så jeg gjør som sist:
    <3

    SvarSlett
  10. I likhet med resten, mangler jeg ord.

    <3

    SvarSlett
  11. Fantastiska sofsen <3

    SvarSlett
  12. Jeg blir alltid mett av det du skriver!;)

    Hmm.. Jeg vil tro det er veldig forskjellig fra healer til healer, men jeg kan prøve å forklare hva hun jeg var hos gjorde da:
    Først la jeg meg på en benk også ga hun meg en stein som jeg skulle holde i. Denne skulle jeg blåse vonde minner og tanker inn i, så renset hun denne etterpå eller noe.

    Så "renset" hun auraen min da med en spray og magiske ord. Vi var på forhånd blitt enig om hva jeg skulle heales for, og det var at jeg ønsket å "glemme" fortiden min. Komme over ting som har hendt, og tilgi de som har påført meg den smerten jeg har opplevd. Hun "dro" på en måte smerten og de vonde minnene ut av hver kroppsdel samtidig som hun messet noen setninger.
    Ellers skulle vi også jobbe litt med selvtillitten og troen min på meg selv. Noe som i og for seg passer veldig greit med nyttårsforsettet mitt. For å gjøre dette brukte hun den "vanlige" metoden sin sammen med noe kinesisk tror jeg det var. Det gikk rett og slett på at hun messet på samme måte som før, også måtte jeg bruke styrken i fingrene mine for å vise at jeg kunne stå for det jeg svarte. Vanskelig å forklare:p

    Jeg kan ikke skryte på meg å tro på alt det hun gjorde, men at det hjalp er jeg ikke i tvil om. Jeg føler meg mer sikker på meg selv, selv om jeg vet jeg fortsatt har en lang vei å gå før jeg klarer å si høyt til meg selv at jeg er god nok, flink nok og verdt noe. Og jeg føler at jeg kan tenke på fortiden min uten å bli sint eller trist. Jeg tror jeg skal klare å møte de menneskene jeg tidligere har hatet med hele mitt hjerte, uten å se på de med hat i blikket. Jeg føler jeg har tilgitt de.

    Samtidig som hun gjorde dette med meg, koblet mannen hennes meg opp til en datamaskin og gjorde et eller annet rart. Jeg er faktisk ikke helt sikker, for det ble litt vel mye informasjon å ta inn på to korte timer. Men at det han gjorde hadde en mening tviler jeg ikke på. Han kunne lese av på datamaskinen sin at noe hadde hendt under svangerskapet til mamma, noe som påvirket meg, han fortalte at det var et eller annet som hendte meg da jeg var rundt 2-3 år gammel, og at det hendte noe da jeg var 6-7.

    Mamma var livredd for å miste meg da hun var gravid. Hun mistet broren min et år før, og dette gjorde at hun var anspent og skremt.

    Som 3-åring fikk jeg lungebetennelse, og legene oppdaget ikke dette før det nesten var for sent. Dette forårsaket at jeg den dag i dag har et traumatisk forhold til leger, sprøyter og sykdom generelt. Jeg drar ikke til legen med mindre jeg må, jeg har rett og slett ikke tro på at de kan det de holder på med.

    Og da jeg var nesten 7 år gammel startet jeg på barneskolen. Det var starten på et niårig helvette..

    Så selv om jeg ikke fortalte mannen dette, kunne han fortelle at noe hadde hendt i de periodene av livet mitt. Jeg synes det er temmelig imponerende.

    Merker det var enklere å beskrive min egen opplevelse av det hele, enn hva som faktisk foregikk:p

    SvarSlett
  13. Og først nå så jeg hvor lang den kommentaren faktisk ble:p

    SvarSlett
  14. Ej beundra dej, du klare alltid å sette ord på ting når du skrive :)

    SvarSlett
  15. Jo det du sier har nok mye for seg det og. Jeg tror på en måte at healing er en form for veiviser eller veileder. Slik føler jeg i alle fall at det var for min del. At hun som healet meg på en måte har vist meg veien, nå er det opp til meg å gå den kan man si.

    Jeg fikk en gang i tiden en liten boks med små "dukker" i. Disse skulle jeg fortelle problemene mine til, også skulle jeg legge de under puten om natten. Da skulle de bidra til å gjøre alt bra eller noe. Det blir på en måte det samme som du nevnte med båten.

    Og som du sier med at vi må gjøre ting minst tjuetre ganger for at det skal bli en vane, vel jeg tror det at de første gangene er vanskeligst. Så det å skulle si til seg selv at en er god nok, pen nok eller hva det skulle være, det vil kreve litt styrke til å begynne med. Og da kan det være greit med litt starthjelp som får deg i gang:)

    Altfor mange opplever dessverre akkurat det samme som jeg opplevde da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen. For min egen del går det greit nå, jeg har vokst meg såpass sterk at jeg klarer å stå oppreist uten hjelp kan man si. For et par år siden ville det vært utenkelig for meg å innrømme at jeg har blitt mobbet både psykisk og fysisk. Nå har jeg ikke noe problem med å si dette. Jeg vet det ikke var min skyld, og jeg vet at jeg fortjener bedre enn alt det jeg opplevde som barn.
    Jeg synes bare så ufattelig synd på de som ikke klarer dette. De som har mistet livslysten og som helst ikke vil leve..:/

    SvarSlett
  16. Hei Sofsen! Jeg bare lurte på om du kunne skrive noe om depresjon, ensomhet, sosial angst eller bare angst generelt (om du har noe erfaring av det) og/eller selvmordstanker? Jeg sliter med alle disse tingene, og jeg har lest mange av de gamle tekstene dine. Jeg vet at mange andre sliter med dette, og kanskje du kan inspirere oss til å komme ut av det, eller bare dele tanker etc? Takk for fine innlegg. De lyser opp hverdagen :)

    SvarSlett
  17. Enestående. Solnedgang og soloppgang samtidig. Midt på natta. Solen glitrer i måneskinnet... <3

    SvarSlett
  18. Selv om du ikke har kappe, så vet jeg at du er en superhelt, faktisk.

    SvarSlett
  19. <3
    du er f-a-n-t-a-s-t-i-s-k dyktig å skrive...

    SvarSlett
  20. jeg har dagbøker som er over et tiår gamle. jeg vet ikke engang om jeg vil lese dem igjen.

    SvarSlett
  21. Du er fantastisk. Dette er vel basert på egne erfaringer, men samtidig som det kan treffe andre som leser. THUMBS UP for dine skriveferdigheter!!

    SvarSlett
  22. Utrolig godt skrevet, Sofie <3 Det er deilig å tankevandre sammen med deg

    SvarSlett
  23. Herlig å lese.

    SvarSlett
  24. Fantastisk

    SvarSlett
  25. Ble litt tung inni meg av å lese alt, skulle så veldig nske jeg kunne lette på alles sinn og lyse opp livene deres, de som trengte det..

    SvarSlett

Blogglistenhits
Bloggurat