"Kvinnedagen er fortid, nåtid og ikke minst, fremtid".

"For å være helt ærlig, så er jeg drittlei av å bli sett på som det svake kjønn, og som noe mindreverdig!"
- Ida, 18 år.

"Når unge jenter sier at "på kvinnedagen skal vi ta ekstra godt vare på kvinnene, være ekstra snille, oppvarte" og liknende - DA blir jeg urolig..."
- Juveke, 39 år.

"For meg er kvinnedagen en nødvendig markering. Feminisme og kvinnekamp er mer enn brenning av BH-er og pornohat. Hvorfor må vi ha spesielle dager, når alle årets tre hundrede og sekstifem dager tilhører alle verdens innbyggere - kvinne som mann, barn som voksen, hund som slange? Alle dagene burde være dager til feiring for rettigheter og muligheter! Kvinnedagen 2010 - ikke rør sykelønna! Ned med skjønnhetstyrraniet! Så gå i tog på mandag, sett pris på det du har, og rop for full hals: Solidaritet med verdens kvinner! Søstre, forén dere!"
- Herman, 17 år.

"Det er kvinnenes dag, en dag hvor VI skal stå i lyset, hvor folk skal stoppe opp å tenke: "Hm, damer ja... Ikke dumt, ikke dumt..."
- Martha, 15 år.

"For meg er og blir kvinnedagen bursdagen til broren min. Han ble født i 1994 og hadde mannlig jordmor".
- Marit, 19 år.

"Som norsk-iraner har jeg selv sett diskriminering på høyt nivå når jeg har vært i Iran, der kvinner behandles som luft, og der kvinner kan bli skadet for å ytre seg på noe som helst måte. Det burde ikke være sånn!"
- Mona, 14 år.

"For meg er kvinnedagen en dag der man kan sette seg ned og tenke etter om det virkelig er slik at det er fullstendig likestilling her i landet. Mitt svar vil nok bli nei. Vi har en jobb å gjøre."
- Trine, 37 år.

"Kvinnedagen er fortid, nåtid og ikke minst, fremtid. Det er mye fortidens kvinner har oppnådd som vi i dag tar for gitt. Jeg ser derfor på kvinnedagen som en hyllest til de som kjempa med nebb og klør for de rettighetene vi har fått. Men jeg ser også på kvinnedagen som et spark i ræva til nåtidens generasjon som burde engasjere seg for å oppnå nye mål. Åpne øyan dåkkers, kvinnfolk!"
- Malin, 21 år.

"Vel, jeg mener at man her i Norge har det såpass godt at det ikke lenger burde være nødvendig med slike markeringer, som kvinnedagen og mannsdagen. Det er viktigere å ta vare på norske verdier!"
- Arild, 26 år.

"LIKELØNN!"
Hanne, 15 år.

"Jeg syns det er flott at det er litt forskjell på menn og kvinner! Jeg er den typen jente som digger at gutter er gentlemen, som gir komplimenter, holder oppe døren, trekker ut stolen eller tilbyr seg å hjelpe med ting. Ikke fordi vi jenter ikke kan klare det selv, men rett og slett fordi vi er jenter. Jeg liker at gutter viser at de setter pris på meg. Dessverre er dette noe vi ser sjeldnere og sjeldnere. Mange jenter blir fornærmet når gutter behandler dem annerledes fordi de er jenter - "herregud, jeg klarer å bære bokstabelen min selv!" (Ikke det beste eksempelet, men det får være). Jeg synes det er søtt, jeg".
- Isabel, 17 år.

"Kvinnedagen for meg betyr hovedsaklig internasjonalt engasjement. Mange glemmer at kvinnedagen er internasjonal, og at det finnes utallige kvinner rundt om i verden som på ingen måte har like rettigheter som menn."
- Ida, 18 år.

"I morgen vil jeg understreke at jeg er feminist, og vise at jeg ikke skammer meg over det. Jeg vil ta med meg vennene mine og lære dem mer om kvinnebevegelsen. Vi har bare én kvinnedag, og den burde markeres. Folk burde bli mer bevisste på at det faktisk ikke er likestilling i Norge ennå, og at det fortsatt er noe som heter skjønnhetstyrrani og kjønnsrollemønster".
- Veslemøy, 14 år.

"Vi har kommet langt i Norge, og for mange nordmenn (jepp, nordMENN) er det helt unødvendig at damer skal ha sin egen dag. At kvinner skal bli hørt og respektert er for mange en selvfølge. Men én ting er hva som høres fint ut i teorien, men i praksis har vi en lang vei å gå".
- Flinke piker.

"Jeg skal feire dagen med kake og champagne! Sjohei!"
- Halvor, 21 år.

"Jeg kom til Norge på kvinnedagen, ble møtt av pappa på flyplassen med en rose. Så hver kvinnedag får alle damene i familien en rose og vi drar ut og spiser på pappas regning".
- Maria, 15 år.



Kvinnedagen markeres med tog, appeller og debatt. 8. mars er en markering på kvinnekamp - kampen for likestilling.

For meg er kvinnedagen en internasjonal påminnelse til folket, om at vi fremdeles har en lang vei å gå. I min drømmeverden er menn og kvinner likestilt, og begrep som kjønnsrollemønster, kjønnsdiskriminering og skjønnhetstyranni er fremmedord.

Herman sa det så treffende: "Hvorfor må vi ha spesielle dager, når alle årets tre hundrede og sekstifem dager tilhører alle verdens innbyggere - kvinne som mann, barn som voksen, hund som slange? Alle dagene burde være dager til feiring for rettigheter og muligheter!"

Jeg er så enig med Ida: Mange glemmer at kvinnedagen er internasjonal, og at det finnes utallige kvinner rundt om i verden som på ingen måte har like rettigheter som menn.

Hanne sa det enkelt: "LIKELØNN!", og Malin er inne på noe svært viktig: "Kvinnedagen er fortid, nåtid og ikke minst, framtid. Det er mye fortidens kvinner har oppnådd som vi i dag tar for gitt. Jeg ser derfor på kvinnedagen som en hyllest til de som kjempa med nebb og klør for de rettighetene vi har fått. Men jeg ser også på kvinnedagen som et spark i ræva til nåtidens generasjon som burde engasjere seg for å oppnå nye mål".

ASL?

Dagbladet skrev i dag at hver fjerde fem- og seksåring er på nett. "Undersøkelsen som er gjort i perioden 2003 til 2010 viser blant annet at: • I 2003 var 8 prosent av barna i samme alder på nettet. • Under 5 prosent av foreldrene er opptatt av risiko knyttet til personvern, fremmede personer og reklame.

• Hver fjerde foreldre er bekymret for barnas tidsbruk på nettet. Ni av ti foreldre mener fordelene ved å bruke nettet er større enn ulempene.

• Andre trender i undersøkelsen er at det har vært en stor økning i antall barn og unge som spiller spill med 18-årsgrense, at spill, videoer og chatting er mest populært blant barna. • Hver tiende unge blir mobbet på nettet". (http://www.dagbladet.no/2010/03/04/tema/data_og_teknologi/tekno/teknologi/internett/10697324/).

Da jeg var fem-seks år visste jeg ikke hva internett var for noe en gang. Jeg begynte vel å bruke PC i en alder av ti år, men da spilte jeg kabal eller kunnskapsspill. Jeg skaffet meg hotmail og msn i femte-sjette klasse, og msn-lista mi bestod vel utelukkende av klassekamerater.

Da jeg etter hvert begynte å anvende andre chattesider, med ukjente brukere, gikk det i Popit eller Mumseby (ah, good times!). Det fine med Popit var at man ble kastet ut bare man skrev noe som kunne antydes å være seksuelt eller krenkende. (Haha, jeg husker at jeg ble kastet ut en gang jeg skrev: "Jeg spiser banan". Jeg skjønte ikke helt hvorfor den gangen).

Det er ingen nyhet at de sosiale mediene stadig er i vekst, men at barn helt ned i femårsalderen er på internett, skremmer meg. Og det er jo helt åpenbart: Det er foreldres ansvar. Når jeg leser at kun hver fjerde foreldre er bekymret for barnas tidsbruk på nettet, blir jeg oppriktig bekymret. "Ni av ti foreldre mener fordelene ved å bruke nettet er større enn ulempene", "andre trender i undersøkelsen er at det har vært en stor økning i antall barn og unge som spiller spill med 18-årsgrense". Jeg mener at dette er alvorlig. Nå må enkelte foreldre våkne opp!

Da vennene mine og jeg begynte å bruke internett, fikk vi klar beskjed om å følge såkalte nettvettregler. Vi fikk god informasjon på skolen, og foreldrene våre var svært påpasselige med å følge med, og vite hva som skjedde bak skjermen. Jeg visste klart og tydelig at jeg for eksempel ikke skulle oppgi personlige opplysninger.

Mamma pleide å si at hun stolte på meg, men at hun ikke kunne stole på alle andre som kunne befinne seg der ute på internett. Dessuten fikk jeg en begrenset tid over hvor lenge jeg fikk sitte foran skjermen (det var maks én time per dag). Dette er i mine øyne helt riktig. (Jeg kommer garantert til å ha samme opplegg når jeg får kids en dag).

"Hver tiende unge blir mobbet på nettet". Mobbing på nettet er et økende fenomen, og er et klassisk eksempel på "usynlig mobbing". Det er så enkelt - man kan lett være anonym og logge seg inn på en internettside, skrive hva som helst, og trykke enter. Man slipper å forholde seg til situasjonen på en "normal" måte, og det er så mange arenaer å bruke. Vi har for eksempel Nettby, Facebook og blogging. Internettmobberne blir ikke tatt, og den onde sirkelen fortsetter.

Det er så klart mange positive sider ved internett, men det gjelder å bruke det riktig. Hvor bevisst er en fem-seksåring? Hvor bør grensene gå?

Da jeg var fem-seks år løp jeg rundt i skogen og lekte i sandkassa. Jeg lekte med plastikkdyr og kom hjem med gjørme og grønske på buksa. Hva nå? Skal barn få musehånd og stiv nakke i en alder av åtte år..? :-/

Hva mener du?