Kjære Regine.
I dag er det ett år siden du forlot oss. Jeg kan nesten ikke fatte at det har gått et helt år. Et helt år uten deg.
Jeg husker denne dagen i fjor som om det var i går. Jeg fikk en melding av en venninne der det stod: "Har du lest om Regine i dag?". Jeg turte nesten ikke å skru på PC'en en gang, for jeg skjønte naturligvis med én gang hva som hadde skjedd. Klokken var 17:48, og lillesøsteren din, Elise, hadde publisert et innlegg på bloggen din:
"Kjære vakre søster. Etter 15 lange måneder i kamp mot kreften, har du nå endelig funnet fred. Det har nok vært de lengste og tøffeste månedene i ditt liv. Det har det også vært for oss rundt deg. Vi har hatt mange tunge stunder sammen i denne vanskelige tiden, men vi har også hatt mange fine.
Vi alle skjønte vel etterhvert at det begynte å gå mot slutten, og de siste dagene hadde du det ikke noe godt. De sterke smertene du hadde gjorde at du måtte ha mye smertestillende. Du var utmattet mesteparten av døgnet.
Torsdag 3. desember 2009 klokken 14.02 sovnet vår kjære Regine stille inn i sin seng med både mamma, pappa, lillesøster og kattepus ved sin side".
Det gjorde så ufattelig vondt. Selv om alle var forberedt på det verste, går det ikke an å forberede seg på et dødsfall. Det er så endelig når det først skjer, og man sitter igjen med tusen følelser og spørsmål. Sorg, fortvilelse og følelsen av total urettferdighet. Hvorfor skal en ung jente på atten år dø? Hvorfor skal hun ikke få oppleve resten av alt det livet har å by på? Hvorfor skal vi andre leve videre -uten deg?
"Det går ikke noe bra. Det går mot slutten nå". Det var det siste du skrev til meg - bare noen få dager før du døde. Jeg nektet å innse det. Jeg hadde hele veien et håp om at det skulle gå bra til slutt, men kreften var for sterk. Du kjempet så iherdig, men det var ingenting å gjøre. Når det er sagt, levde du mye lenger enn det legene antok. Det er bare ett av mange tegn på hvilken helt du er.
Ja, for du er fremdeles en helt, Regine. Det vil du alltid være. Tenk på alt du utrettet mens du levde, men det gjør du også nå - selv etter din død. Du har blitt et symbol på blodgivning, beinmargsdonasjon, og støtte til kreftforskning. Du samlet inn over hundretusen kroner (!), som nå har blitt gitt til formål du brant for. For ikke å snakke om boken din, Regine! Tusenvis av mennesker har den i bokhylla, og kan ta den frem når de trenger en viktig påminnelse i hverdagen. Og da jeg var med på arbeidet med bokutgivelsen, var det helt utrolig å se hvor mange som forhåndsbestilte den, og som snakket om den lenge før den ble utgitt. Dine verdier, tanker og ditt engasjement vil leve evig.
Julianne, Lasse, Elise, Eli Ann, alle familiemedlemmer og venner: Jeg tenker mye på dere, men jeg tenker spesielt mye på dere i dag. Jeg vil også sende gode tanker til alle dere som har mistet noen.
Vi må ta vare på de rundt oss - verdsette alt og alle vi har i livet vårt. Man vet aldri hva morgendagen bringer - derfor er det så viktig å leve her og nå.
Regine, jeg savner deg uendelig mye, og håper du har det godt der du er nå.
La oss tenne et lys for Regine i dag.
Denne tok jeg for å hedre deg og alt du stod for.
