8.12.15

Tale til...

... Anki Gerhardsen.  

Kjære Anki Gerhardsen. I din mye omtalte kronikk, spør du: "Hvorfor i all verden skal vi støtte Sophie Elise Isachsen?" Du kan ikke forstå hvorfor norsk presse har "sett det som en viktig oppgave å framsnakke bloggeren" (denne framsnakkingen er jo fullstendig overveldende - ja, nærmest overdøvende i norsk media) - i og med at hun egentlig bare er en kynisk, utspekulert rosablogger som kun bryr seg om sminke og klær. I den anledning hevder du at 
"pressefolk er rare", fordi de "(...) stiller kritiske spørsmål til alle med makt, bare ikke makta er skjult i en rosablogg iblandet litt krig og fred og sånn".

Først og fremst: Applaus for innovativ og spennende sjargong. "Krig og fred og sånn" - haha, dette er satire på høyt nivå. Og siden "ingen" pressefolk stiller kritiske spørsmål, er det jaggu godt at du gjør det. ENDELIG kom det en kritisk kommentar med brodd, med formuleringer som: "Rosablogg er et mildt begrep for konseptet. Det er mer snakk om en orgie i selvdyrking med sminke, shopping, klær og pornolignende posering i dertil passende antrekk". Her er du spot on! Alle vet jo at det ikke går an å like sminke og være samfunnsengasjert samtidig. Og som du så passende påpeker: Selv om Sophie Elise later som at hun engasjerer seg, er hun jo bare "kjøpt og betalt" av aktører som Norsk Folkehjelp. Hun klarte nok ikke å lure deg, nei. ;-) Det var på høy tid at noen endelig avslørte henne, den sleipe 20-åringen (!) fra Harstad. 


Du spør hvorfor Sophie Elise Isachsen "slipper så billig unna" (hehe, før , så klart). Neimen om du ikke har svar på dette også - det er jo fordi hun er et "offer". Journalistene er jo så "altfor redde for at hun er for sårbar til å takle kritiske spørsmål" (flaks at modige du tok en for laget). Men selv om hun bare er et offer (siden hun både er kvinne, ytrer seg i offentligheten og har opplevd netthets... Håper på et meta-innlegg i nær fremtid om en annen kvinne som ytrer seg offentlig og mottar kjipe kommentarer for sitt bidrag i samfunnsdebatten...)

Men her kommer det en spennende, fullstendig motsigende, liten twist: Selv om hun altså er et offer, har hun fremdeles et enormt ansvar, i og med at hun når ut til over 70. 000 ungdommer hver eneste dag. Logikken din tilsier altså at: Sophie Elise er selv et offer, men hun må fortsatt stå til ansvar for alle andre ofre også! Ofrenes offer, liksom.

Du taper uansett, Sophie Elise: Om du prøver å si noe smart, vet alle at du bare er kjøpt og betalt. Om du ikke prøver, er det fordi du er for opptatt med pornolignende poseringer. Og da hjelper det jo ikke at pressen bare vil at offeret selv skal "
heies fram, bakkes opp, klappes på skulderen". Men siden du er så godt i gang, Gerhardsen: Hva foreslår du at vi gjør? Jeg bare spør, siden det er åpenbart at du sitter på sannheten her (og ikke "eventyr", slik pressen foretrekker). 

Kjære Anki Gerhardsen. Du etterlyser hvorfor Sophie Elise ikke blir konfrontert med Ungdatas nyeste undersøkelse, som viser at "ungdommene forakter sitt eget utseende. At nesten 40 prosent av jentene i undersøkelsen har forsøkt å skade seg selv". I stedet for å stille bloggeren til veggs, får hun tvert i mot "fritt fortsette å pushe helseskadelig kroppshysteri til 70.000 ungdommer hver eneste dag". Men altså, let's be honest: Selv om Sophie Elise hadde skrevet om denne undersøkelsen og generelt sagt til unge jenter at de burde være glad i seg selv slik de er (noe hun for så vidt har gjort opptil flere ganger - hvor mye har hun fått for det, liksom? Sikkert 10000 millioner), så vet alle at det bare hadde vært løgn. 





















(Skjermdump fra Journalisten.no).

1 kommentar:

  1. Hei igjen! Du ER tilbake, altså. Kjempebra. :)
    Etter min oppfatning (som veier ganske tungt, siden jeg IKKE driver med rosablogging – ergo ville jeg til og med være kvalifisert til å ytre meg om krig og fred og sånn) har jo Anki Gerhardsen kanskje et poeng eller to. Men ”en del av virkeligheten har tydeligvis forsvunnet på veien.” (DER har hun et poeng) Og hun får det til å virke som om det å stille kritiske spørsmål til noen er ensbetydende med å rakke ned på vedkommende. Det synes jeg er ganske skremmende. Det er sånn svarthvitt: enten halleluja eller fyyyfaaaaan. Men nå har det seg jo slik at – ifølge Anki Gerhardsen – pressefolk er rare. (så sant som det er sagt)

    SvarSlett

Det oppstod en feil i denne gadgeten