19.8.14

African time.

Hvis man drar til Afrika, men ikke blogger om det - har man egentlig vært i Afrika da?

Til venner og familie
: Nå får dere viljen deres. Og bare sånn at dere er klar over det: Jeg legger all skyld på dere for at jeg nå bidrar til nok en jeg-er-i-Afrika-og-finner-meg-selv-blogg-statistikken. Jeg tok en tur på roteloftet og børset støv av det gamle domenet mitt. Det innebærer at dere får gammalt moro med på kjøpet, det vil si innlegg fra den tiden denne bloggen hadde sine glansdager. Og la meg bare si det helt klart: Dersom dere faller for fristelsen og leser disse innleggene, tar jeg overhode ingen ansvar for hva jeg skrev som nittenåring.


Til eventuelle andre: Jeg har flyttet til Afrika og skal bo her i femten måneder. Planen er å finne meg selv og få ting i perspektiv og leve i nuet og hakuna matata og sånn.

_______________________________________________________________________________

 Nå har jeg vært i Uganda i litt over to måneder. Hittil har jeg lært at:

- African time i aller høyeste grad er et faktum. Før jeg dro hit var det mange som sa at "african time blir sikkert SÅ bra for deg, Sofie - da får du roet litt ned", men noen ganger er det så mye african time at jeg blir stressa av det. Du vet, å ikke stresse med å stresse... Når det tar en halvtime bare å kjøpe en brødrister, så må jeg ærlig innrømme at det prikker litt i huden. Så, jada - godt å føle litt på disse i-landsproblemene i et u-land.

- Humoren er veldig annerledes. La meg bare si det sånn at Tommy Steine ville vært en syrlig satiriker her nede. Senkveld ville vært drøyt. Det er slapstick-humor, vitser om kjønnsforskjeller og artige parykker. Som standup-komiker er selvfølgelig dette et studie i seg selv. Jeg skjønte fort at det ikke var helt innafor å dra en vits om Idi Amin eller homoloven i offentlighet (ikke at jeg har vært så dum at jeg har gjort det, men dere skjønner hva jeg mener), og jeg innser at vi er svært godt vant hjemme. Når det er sagt: jeg kan aldri ta forbehold om at alle i publikum hjemme jubler av politiske tema, og det kan (veldig) godt hende at de foretrekker Senkveld, men jeg har i hvert fall muligheten til å sparke i alle retninger. Hittil har jeg hatt standup-kurs på et ungdomssenter (!), og planen er å ha standup selv. Det blir nok godt for komfortsonen min, tenker jeg.

- Det å ha vaskehjelp er særdeles uvant. Bare det å skrive den setningen føltes problematisk. Dere skulle sett meg den første uka, da jeg endelig kunne få litt feriefølelse - med en bok i den ene hånda, og en øl i den andre. Mens jeg sitter der på terrassen og koser meg, står vaskedama inne og vasker trusene mine. Det er bare feil, vettu. Det er også uvant fordi jeg liker å vaske selv. Men jeg kan da vitterlig ikke gripe inn og si: "oi, jeg tror du glemte å vaske litt på hjørnet der, hehehe". Hvorfor jeg ikke bare vasker selv, spør du? Fordi det blir støvete like fort som man har vasket. Rød sand og døde insekter i skjønn harmoni (noe som for øvrig utfordrer OCD-en min. Sikkert godt for meg det også, skal du se).

- Kjæresten min, Erik er sjefen. Uansett om vi er i butikken, eller om vi får noe service hjemme i leiligheten - det være en rørlegger, elektriker, osv. Dersom Erik er tilstede henvender de seg direkte til han (jeg er bare til pynt - jeg er ikke expatwife for ingenting), men dersom han ikke er det, går samtalen ca sånn: "I can talk to mr. Erik later" - "oh, you can just take it with me" - "hehe, I talk to mr. Erik" - "okaaay, I can at least give him a message?" - "I talk to mr. Erik".

- Ugandiske fugler faktisk er så morsomme at man må le (jeg har med andre ord tilpasset humoren min allerede). Jeg trodde aldri at jeg skulle le av en fugl, men her om dagen spankulerte det en fugl over veien, som - uten å overdrive - hadde rottehale. Og stikkende, rare øyne. Hagen vår er dessuten stappfull av merkelige fugler, og de er ofte helt sinnssykt store. Dersom man skulle være interessert i birding, er det bare å sette seg på terrassen vår og følge med.

- Jeg aldri har sett mer twerking på dansegulvet i hele mitt liv. Her trenger man dessuten ikke å "drikke seg opp", som man sier hjemme i Norge. Her kan man like godt twerke mens man står i baren og bestiller den første ølen. Ikke noe vits i å spare på kruttet, si.

- Expat-miljøet burde være et eget studie i sosialantropologi. Jeg har funnet ut at det finnes tre typer expats: 1) diplomatene, 2) expatwives, 3) idealistene. De to første er kanskje ikke fullt så spennende å fordype seg i (gruppe nr. 2 er bare som en intetsigende episode av Desperate Housewives), men la oss se nærmere på sistnevnte. Idealistene jobber gjerne som frivillige, er på utveksling, eller at de er her fordi de bare "føler seg mer hjemme i Afrika", selvfølgelig. Det er særlig én ting jeg ønsker å finne ut av: når i prosessen er det samtlige går til innkjøp av haremsbukse og spennende tunikaer? Er dette stadiet hvor de endelig føler seg mer frigjorte og innsiktsfulle? Som at nå kan alle se at de har vært ute og reist, de har lært noe, opplevd noe. Det spiller ingen rolle hvordan de var før de dro - det er først nå de har ordentlig perspektiv i livet. Jeg kan for øvrig meddele at jeg ikke har gått til innkjøp av haremsbukser (da jeg helst ikke vil fremstå som aseksuell), ei heller anskaffet meg dreads. Jeg setter dette på vent inntil videre, men skal selvfølgelig vurdere det før hjemreise. Sånn at alle kan få et hint av alt jeg bærer på. Alle de spennende historiene jeg ruger på. Jeg kan gjerne komme tilbake med mer analyse på dette senere, dersom det er ønskelig.

Så, noen bilder:


Utsikten fra verandaen. Jeg har fått et pensjonistrituale hvor jeg sitter på terrassen og drikker kaffe (mens jeg ler av de rare fuglene). 
Fra standup-kurset. Se, så engasjert a, du.
Et obligatorisk Afrika-bilde.

5 kommentarer:

  1. Åååh, Sofsen! :D
    Du har vært dypt savnet!

    SvarSlett
  2. Næmmen, er du tilbake? Eller, du er jo ikke her... du er jo der! Men ja. Så gøy. Velkommen tilbake - håper dette ikke blir siste lyd fra den kanten :)

    Liker skildringen din av Afrika, mye bedre enn "de vanlige" samlebåndsinnleggen til x antall bloggere. Håper å se et bilde av den stygge rottehalefuglen en gang. xoxo

    SvarSlett
  3. Åh. Du er tilbake. Og jeg liker'e! DETTE vil jeg følge med på!

    SvarSlett
  4. Så hyggelig å høre at dere vil følge med videre! Og jeg skal selvfølgelig gjøre mitt beste for å fange et blinkskudd av rottehalefuglen.

    SvarSlett
  5. Sofsen! Nå ble jeg glad her! :D Håper det kommer mange mange mange blogginnlegg framover :D Og Afrika er fantastisk da. Var i Kenya på skoletur for noen år siden, og det var definitivt en av de beste opplevelsene i mitt liv. Du får nok et fantastisk år (pluss litt til) :D

    SvarSlett

Det oppstod en feil i denne gadgeten