Snøen daler ned fra himmelen. Store, myke flak smelter på ansiktet mitt like fort som det lander. Jeg trekker pusten dypt, og kjenner den kalde og friske vinterluften. Lyden av krum snø under føttene. Lyden av barn som leker i snøen. Lyden av hunder som bjeffer til hverandre, og hundeeiere som kjefter og sier unnskyld på vegne av bikkja som ikke kan forsvare seg selv.
Jeg vandrer her, uten mål og mening. Det er den mørkeste årstiden nå, og kun lyset fra lyktestolpene viser vei. Jeg er ikke så kjent her ennå, så jeg holder meg til den veien jeg har lært meg utenat. Jeg liker å være spontan, men på samme tid må jeg ha trygge rammer. Hvert fall nå.
Det er ikke bare jeg som har dårlig retningssans. Snøen er rotløs, og jeg er sikker på, at hvis snøflakene kunne snakke, så hadde de ropt om hjelp fordi de egentlig har høydeskrekk, og at de ikke klarer å finne sin plass. De vimser rundt, om hverandre, og tar den enkleste utveien; de faller der det passer seg.
Like rundt hjørnet, der jeg pleier å tenke at "nå er jeg halvveis hjemme", ligger en katt som leker i snøen. Det er da jeg tenker på deg igjen. Katter minner meg om deg. Ikke bare fordi du var så glad i katter, men også fordi dere har noe til felles: Mystisk, selvstendig, vakker.
Jeg tenker på at du kunne ha vært her. Jeg tenker på alt du går glipp av. Bare det å gå tur om kvelden, å kjenne at man lever. Se røyken som kommer ut av munnen på utpust, som er et tydelig bevis på noe grunnleggende. Jeg tenker på alt vi kunne ha gjort sammen. Jeg tenker på alt du skulle fått oppleve. Men du er ikke her.
Jeg vandrer her, i vintermørket, og tenker på alle de store spørsmålene. Jeg tror ikke det er meningen at jeg skal få svar. Jeg er en drømmer, likefullt en realist. Det var du også. Men på et annet punkt er vi svært forskjellige. Du klarte å leve i nuet. Det har jeg store problemer med. Jeg er aldri helt tilstede. Jeg har for eksempel store problemer med å tenke tilbake på barndommen min. Alt går i ett, og selv om jeg fysisk var der, på båttur med familien, var kanskje tankene mine et helt annet sted.
Du var et av de få menneskene som virkelig klarer å nå inn til meg. Det er det, dessverre, svært få mennesker som gjør. Men takket være deg, prøver jeg alt jeg kan, å sette mer pris på livet - her og nå.
Jeg konsentrerer meg, og prøver å hente frem et klart barndomsminne. Jeg er fremdeles på båttur, men jeg er så redd. Moren min, broren min og jeg sitter i en liten robåt, midt utpå havet. Vi skal fiske, men alt jeg tenker på er hvor langt det er ned. Dypet er noe som skremmer meg. Det har det alltid gjort. Det er så mørkt og dystert. Vi har sett det, enten på TV eller med egne øyne, men likevel er det så fremmed. Vi vet liksom ikke helt hva som befinner seg der nede.
Det er slike tanker jeg har om døden. Den er så naturlig, men likevel så fremmed. Det er som havets dyp; nært, men fjernt. For meg er det mørkt, skummelt og ukjent. Men det er kanskje vakkert også? Under vann er alt stille. Som en helt egen verden. Kanskje døden også er slik?
Jeg skvetter til, idet et lass med snø faller ned fra et hustak. Nå skal det riktignok ikke mye til for at jeg skvetter, men det avbryter tankene mine, og en bil kjører i full fart forbi meg. Bilhjulene røsker med seg en stor mengde snø og slaps, og en del av det treffer meg til langt oppå knærne. Med våte føtter trasker jeg hjem, den lille biten som er igjen. Uansett hvor kaldt det er, blir jeg varm når jeg tenker på deg.
Utrolig bra skreve, blei veldig fasinert og inspirert å skrive noko liknande. Det fikk meg til å tenke litt meir faktisk.
SvarSlett- Takk!
Et vakkert innlegg som viser dine tanker og følelser på en spesiell måte.
SvarSlettSå nydelig skrevet.. Du er så utrolig flink til å sette ord på tanker!
SvarSlettUtrolig fint skrevet, du er flink å setter ord på tingene. De er virkelig til ettertanke.
SvarSlettSterkt
SvarSlettRørende og sterkt å lese! Fikk frysninger!
SvarSlettJeg har lenge lurt på om jeg skulle legge igjen en kommentar til dette innlegget eller om jeg bare skal la være, for jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller hvor jeg skal begynne, og det siste jeg ønsker å gjøre, er å si noe som kan tolkes feil, ved en feiltagelse. Det vil jeg ikke.
SvarSlettMen det første som slo meg, var at du er veldig flink til å stte ord på ting, og at du skriver og bretter ut om tankene og følelsene dine på en måte som virkelig rører.. ser at det er flere som har sagt noe lignende før meg, og det du skrev nå, fikk meg til å tenke mye, og jeg ble rørt.. du er unik, på en veldig god måte.
Som Caroline sier over her, så lurer jeg på om jeg skal kommentere eller ikke. Er så lett å si noe som blir helt feil.
SvarSlettDu er så utrolig flink å skrive! Jeg får frysninger av tekstene du skriver og jeg kan tenke i flere dager etterpå.
Du er så god, og jeg er glad du har begynt å blogge igjen! :)
Begge disse to siste innleggene fra deg har rørt meg til tårer. Jeg tror alle vi som har fulgt bloggen din en stund er klar over hvor mye du engasjerte deg og brydde deg om Regine og vi alle føler med både deg og hennes familie nå som hun er borte. Hun var virkelig til inspirasjon for oss alle og det er hun enda!
SvarSlettSå utrolig vakkert skrevet. Ble helt rørt her jeg sitter.
SvarSlettHelt utrolig vakkert, Sofie. Jeg sitter bare her og stirrer ut i lufta, fordi det er sånne innlegg som får meg til å tenke og som får meg til å ville gjøre noe med livet mitt. Vet ikke hvorfor. Det bare er sånn.
SvarSlettVakkert!
SvarSlettah, det er så vanskelig å vite hva man skal si. Du er så utrolig flink til å beskrive og sette ord på ting og du virker som en utrolig spesiell person. Dette høres vel dumt ut, jeg som aldri kjente Regine, aldri snakket med henne, bare leste bloggen. Jeg tenker på henne hver dag, det vil liksom gi slipp. Jeg tenker at du sikkert har det vanskelig nå. Det skjønner jeg så godt, å miste noen er vondt. Takk for nok en fin tekst Sofsen.
SvarSlettHei Sofie! Jeg ser at det er mange som tenker som meg her ; du er utrolig god til å sette ord på ting. Det er på en merkelig måte litt godt å få lov å lese om følelser, på samme måte som Regines blogg traff veldig mange i hele Norge treffer det veldig mange når du deler dette.
SvarSlettJeg håper det går bra med deg Sofie.
Dette var fint og trist. Veldig bra skrevet med andre ord :)
SvarSlettVelkommen tilbake Sofie :-) Det var to nydelige innlegg du hadde skrevet til Regine. Hun hadde vært utrolig stolt av deg hvis hun hadde kunnet lese det.
SvarSlettVeldig bra skrevet!
SvarSlettSv: jeg er glad du likte traileren til filmen min :)
Så fint at du har begynt å skrive igjen :)
SvarSlettFine ord - du er veldig flink til å skrive.
vakkert..
SvarSlettDet var fint skrevet!
SvarSlettJeg har sagt det før, men jeg sier det igjen: Du er virkelig helt fantastisk. Det er utrolig hvordan ord kan lage setninger som endrer tankegangen min helt. Jeg leser dine meningsfylte innlegg, finner ut at "Hei, jeg må skjerpe meg litt", men jeg glemmer det så altfor fort. Likevel så gjør dette noe med meg og jeg er stolt av å ha deg som landsborger. Du er fantastisk, Sofsen :-)
SvarSlettDet er (var) Regine og. Helt, helt fantastisk.
og du sofsen? jeg vet ikke helt om det passer seg inn i dette innlegget å skrive dette, men jeg har så utrolig lyst til at du skal få vite det.. du får heller gi meg tilbakemelding hvis det ikke passer seg. Jeg har bare gått å tenkt på det i hele dag og ikke fått det ut av hodet.
SvarSlettJeg vil bare si tusen takk for den nydelige sangen som du ga til Aud-Karine og som du dedikerte til onkelen hennes. Det var utrolig snilt gjort av deg, og siden hun er bestevenninna mi, så vil jeg bare takke deg. Hun snakket mye om akkurat det der i ettertid, hvor omtenksom og snill du var og hvor gode blogginnlegg du skrev. Jeg vet at det betydde mye for henne, og det gjorde/gjør det for meg også. Du er fantastisk :) tusen takk..
Tenker mye på deg!
ps : jeg har skrevet en kommentar lengre opp til dette innlegget og kommentarene i det forrige innlegget som du svarte på :)
SvarSlettSiste setning ga meg gåsehud. Fantastisk vakkert skrevet, hele teksten!!
SvarSlettSV: Jobber ikkje som modell nei, men har veldig lyst til å bli det. Er mange som bare himler med auga når eg seier det, men eg trur at det kan vere en jobb som passer meg. Er jo 178 cm, så høgda er no iallfall på plass, haha:p
SvarSlett- Takk for at du svarte btw. er ikkje så mange som gjer det når dei har slike kjente profila som du har :)
Herlig å ha deg tilbake, Sofsen! Har vært veldig tomt uten å være innom bloggen din hver dag.
SvarSlettOg om dette innlegget: Du fikk meg igjen til å bli rørt. Du skriver heeeelt fantastisk! Er du klar over hvor stort talent du egentlig har? Use it, girl! :)
Du er så god Sofsen!
SvarSlett<3
SvarSlett(i blandt er det enklest å poste ett hjerte, for å vise at det rører meg dypt og at det er få ord som kan beskrive en slik følelse! dypt og trist og fyllt med kjærlighet.)
i love you.
Nå sitter gråten løst i halsen her...
SvarSlettJeg har tenkt så lenge på å skrive et slikt innlegg som dette. Om hvordan man virkelig kjenner at man lever etter noe sånt. Du beskriver tankene mine på en prikk, det er helt sprøtt! Det er så rart å bla tilbake i Regines blogg.. lese alle tankene hennes. Det er vanskelig å innse at hun er borte, synes jeg.
Nydelig skrevet igjen Sofie! Mange varme tanker til deg!
SvarSlettKjære deg, Sofie! :)
SvarSlettJeg vet ikke helt hva jeg skal si, jeg begynte å gråte når jeg leste de to siste innleggene dine, du skriver så nydelig og det er virkelig rørende!
For all del ikke slutt å blogge, bloggingen din får meg til å tenke, se ting i et litt annet perspektiv! Ta så mange, så lange pauser du vil, det har vi alle forståelse for, men jeg digger virkelig bloggen din!
Du er herlig! :)
You did it again sweetie ;o)
SvarSlettDet er en fryd å lese det du har på hjertet, men det gjør noe med en på samme tid...
Takk for at du deler Sofie <3
*Cat*
Jeg kjenner at det stikker litt i magen når jeg leser dette. Det er kanskje noe i det du skrev om at Regine var for bra for denne verdenen. Det virker jo egentlig som at det bare er heltene som dør unge...
SvarSlettDet er urettferdig, syns du ikke?
Vakkert skrevet. Likte musikken. Merket jeg ble litt skremt tilbake til virkeligheten da jeg kom til delen om snøen og bilen.
SvarSlettDet er så mye man kunne sagt, men ord bringer desverre ikke Regine tilbake for da ville nok hele landet stått å ropt. Men tenk på alt dere ga hverandre den siste tiden av livet hennes. Det er uendelig mye og noe du kan ha med deg videre, til de dagene det stopper litt opp.
Jeg vil takke deg jeg Sofie, takk for den du er <3
SvarSlettDu er vakker både på utsiden og innsiden.
Vit at Regine alltid kommer til å være med deg og passe på deg fra himmelen. <3
Sender deg masse gode vibber og tanker Sofie <3
Jeg har begynt å blogge igjen :)
SvarSlettDu klarer virkelig å nå inn til meg på veldig mange måter. Jeg setter stor pris på at du deler tankene og følelsene dine!
SvarSlettSender deg mange varme tanker! <3
For et herlig, ærlig og annerledes innlegg fra deg. Det rørte ved meg.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettStop all the clocks, cut off the telephone,
SvarSlettPrevent the dog from barking with a juicy bone,
Silence the pianos and with muffled drum
Bring out the coffin, let the mourners come.
Let aeroplanes circle moaning overhead
Scribbling on the sky the message He Is Dead,
Put crepe bows round the white necks of the public doves,
Let the traffic policemen wear black cotton gloves.
He was my North, my South, my East and West,
My working week and my Sunday rest,
My noon, my midnight, my talk, my song;
I thought that love would last for ever: I was wrong.
The stars are not wanted now: put out every one;
Pack up the moon and dismantle the sun;
Pour away the ocean and sweep up the wood.
For nothing now can ever come to any good.
Nok en gang, utrolig vakkert. Og veldig trist.
SvarSlettnydelig, sofsen !
SvarSlett